– Jeg er forundret over at det går an å lage rapporter uten å innhente opplysninger og erfaringsdata fra de det angår

Nyheter
1401

Olav-Andreas Ervik i SalMar sier selskapet aldri ble kontaktet av Fridtjof Nansens Institutt (FNI) om havmerden «Ocean Farm 1», som er nevnt flere ganger i den kritiske rapporten fra instituttet. 

Mandag publiseres rapporten FNIs «Grønn vekst i blå næring? – miljørettet innovasjon i norsk lakseoppdrett», som har undersøkt effekten av nye miljøkrav og miljøtiltak i næringen. Rapporten ser blant annet på myndighetenes ordning med utviklingstillatelser, og forskerne er kritisk til denne ordningen, og mener den medfører en raus subsidiering i en ellers lønnsom bransje.

Sjømat Norge mener det er for tidlig å konkludere når det gjelder utviklingsprosjekter. 

I et intervju med Teknisk Ukeblad sier seniorforsker Irja Vormedal, en av forfatterne bak den nye rapporten, blant annet dette om havmerdene:

– Vi kaller det one hit wonders, eller kostbare luftslott. Man får vekst der og da, uten å vite om teknologien kan tas i bruk av flere aktører uten subsidier.

Til Dagens Næringsliv sier Vormedal at havmerdene er dyre investeringer, som trolig har høye driftskostnader, og at «det kan hende det blir en stor skraphaug igjen av dette».

Uttalelsene fra Vormedal får nyutnevnt sjef i SalMar Ocean, Olav-Andreas Ervik, til å reagere sterkt. SalMar står som kjent bak «Ocean Farm 1″ videre, hvor det nylig ble satt ut andre generasjon med  fisk. Selskapet planlegger også en merd som blir dobbelt så stor som forgjenger, «Smart Fish Farm». Begge prosjektene trekkes frem i rapporten.

– Jeg er først og fremst forundret over at det går an å forske, lage rapporter og skrive artikler uten å innhente opplysninger og erfaringsdata fra de det angår. Så vidt jeg vet har ingen i SalMar bidratt med informasjon til de som står bak, sier Ervik til iLaks, som samtidig understreker seg at han uttaler seg på bakgrunn av kommentarene til Vormedal og hva som er kommet fram i media om rapporten.

Irja Vormedal. FOTO: Fridtjof Nansens Institutt

Bekrefter
I rapporten, som iLaks har fått tilgang på, står det at den baserer seg på blant annet dataanalyse og dybdeintervjuer med representanter fra både små og store oppdrettsselskaper.

Irja Vormedal i FNI bekrefter overfor iLaks at de har snakket med SalMar, som det også står i rapporten, men ikke om havmerdene spesielt.

– Den ser ikke spesifikt på «Ocean Farm», men på hele ordningen med utviklingstillatelser mer generelt. Vi har blant annet brukt dokumenter fra Fiskeridirektoratet, som søknader, tilsagn, avslag og klager på utviklingstillatelser, for å få informasjon om de ulike prosjektene.  Vi mener dette er tilstrekkelig for å reise kritiske spørsmål til myndighetenes prioritering av havmerder. Rapporten retter imidlertid ingen kritikk mot «Ocean Farm» eller SalMar spesielt.  Dersom vi skal nå skal gå videre med dybdestudier av enkeltprosjekter som «Ocean Farm», håper vi selvsagt at Salmar vil kunne bidra konstruktivt, skriver Vormedal i en e-post til iLaks.

– Langt unna skraphaugen
Hun understreker igjen at kritikken først og fremst retter seg mot myndighetene enn aktører i oppdrettsnæringen. Hun viser også til at  en administrerende direktør i et stort oppdrettsselskap, som er anonymisert i rapporten, også bruker ordet «skraphaug».

» […] Skal du kommersialisere en teknologi, så må mange kjøpe den. Og da må den anses som mye bedre enn dagens teknologi. Så det er enorm terskel å komme over. Det kommer til å ligge en skraphaug igjen etter utviklingskonsesjonsrunden», heter det fra en direktør i rapporten.

SalMars «Ocean Farm 1» FOTO: Håvard Volden

Ervik er lite begeistret over at det blir antydet at SalMars havmerd kan bli en del av en stor skraphaug.

– Jeg kan på vegne av SalMar slå fast at vår havmerd, «Ocean Farm 1», er så langt unna å bli en del av en stor skraphaug som tenkes kan. Det er en livskraftig og robust konstruksjon som vil ha en levetid på det mangedobbelte av tradisjonelt utstyr i næringen. «Ocean Farm 1» er utstyrt med avanserte systemer for overvåkning, kontroll og digital styring, i samarbeid med blant andre Kongsberg Maritime. Dette er instrumentering som er under stadig utvikling og vil ha stor overføringsverdi for alle typer oppdrett, mener Ervik.

Rømming
Han sier resultatene etter første produksjonssyklus i «Ocean Farm 1», viser «svært gode erfaringer» med god tilvekst, lite sykdom og uten behov for avlusing.

– Den scorer høyt på fiskehelse og fiskevelferd. Uten en slik teknologisk utvikling og vil det rett og slett ikke være mulig å løse viktige areal- og miljøutfordringer som havbruksnæringen står overfor, sier Ervik.

Men alt har ikke gått etter planen for SalMar og «Ocean Farm 1». I september i fjor rømte rundt 16.000 laks da  mannskapet om bord oppdaget en utilsiktet mindre krengning på merden på Frohavet utenfor Trøndelag.

«Et klart eksempel på at det også fra nye og teknologisk avanserte anlegg, kan forekomme uhell», skriver FNI i rapporten sin.

«Problematisk å hevde at havmerder er et klart offentlig gode»
I rapporten står det at en økonomisk analyse av investerings- og produksjonskostnader for utviklingsprosjektene ligger utenfor rammene av rapporten, men det trekkes likevel fram enkle sammenlikninger som kan gi en viss indikasjon, ifølge forskerne.

Det vises blant annet til at investeringskostnader på «Ocean Farm 1» er på 690 millioner kroner, og «Smart Fish Farm» på nærmere 1,5 milliarder kroner, og at det vil kreve betydelige økonomiske muskler, om ikke kostnadene reduseres betraktelig etter endt demostrasjonsfase.

«Når det gjelder anlegg som skal produsere lengre til havs, er det vanskelig å se at produksjonskostnadene skal reduseres sammenlignet med dagens åpne merder, da det er mer krevende produksjonsforhold og fortsatt mulig avlusingsbehov», står det i rapporten.

Videre stilles det spørsmål ved den kommersielle realismen i noen av de dyreste utviklingsprosjektene, og dermed til deres reelle markedspotensial når det kommer til stykket.

«Uten å være kommersielt levedyktige, har disse produksjonsformene også mindre potensial til å kunne «komme hele næringen til gode», slik det heter i utviklingstillatelsenes grunnvilkår», mener forskerne.

FNI viser også til at offshore-teknologier, som SalMars prosjekter, kan løse næringens arealproblemer, men at disse løsningene ikke bidrar til å løse luseproblemet i eksisterende områder.

«Det er altså mer problematisk å hevde at havmerder er et klart offentlig gode. Tvert imot finnes det her åpenbare private insentiver for investering: Utvikling av konkurransedyktige havmerder vil muliggjøre økt produksjon og økt profitt for eierne», skriver forskerne.

Forskerne roper også et «varsku» etter lanseringen av «Ocean Farm 1». Her viser de til iLaks sin artikkel om offensive kinesere, som står bak havmerden «Deep Blue no.1».

«Et talende eksempel på hva som kan bli enden på visen for flere av de storstilte innovasjonsprosjektene norske myndigheter nå subsidierer», skriver forskerne.

– Selvsagt er det betydelige investeringer forbundet med havbasert oppdrett, men fordi vi lang til havs kan drive oppdrett på naturens premisser, blir gevinsten også stor i form av bærekraft og miljø. Dessuten skaper vi lønnsomme arbeidsplasser som vil gi skatteinntekter og bidra til velferdsstaten, og Norge vil kunne utvikle sin posisjon som verdens ledende sjømatnasjon med lavere klimautslipp og bedre helseeffekt enn det meste av annen matproduksjon, avslutter Ervik.

iLaks har forsøkt å få ytterligere kommentarer fra Irja Vormedal. Hun lovte å komme tilbake mandag morgen, men foreløpig har iLaks ikke mottatt noe svar.