Antallet laks som kommer tilbake til norske elver for å gyte om våren etter å ha beitet i havet er mer enn halvert fra 1983 til 2014, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings statusrapport for norske laksebestander.
Til tross for nedgangen i innsiget er det en positiv utvikling i antall elver som når gytebestandsmålet, det vil si har nok gytefisk til å sikre optimal videre produksjon. 84 prosent av de vurderte laksebestandene nådde dette målet i 2014. Hovedårsaken til dette er ifølge Vitenskapelig råd en betydelig redusert beskatning, både i sjøen og elvene, som har kompensert for tilbakegangen.
– Vi er fornøyde med at vi, med unntak av Tanavassdraget, i stor grad har klart å tilpasse beskatningen til innsiget av laks, og at de ekstraordinære reguleringene de siste to årene har vært nødvendige. Samtidig ser vi at det er nødvendig å justere beskatningen i en del elver og sjøområder de kommende årene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Målet for forvaltning av villaksen er at bestandene bevares og at det er et naturlig høstbart overskudd. Det reduserte innsiget av villaks har medført at det høstbare overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske er betydelig redusert. Dette gjelder særlig for Vestlandet og Midt-Norge. På Sørlandet har det på grunn av tiltak mot sur nedbør vært en positiv utvikling.
– I en situasjon med stadig nedgang i innsiget er de norske villaksbestandene blitt mer sårbare for klimaendringer og menneskeskapte påvirkning. Fortsatt store og til dels økende negative menneskeskapte påvirkninger bidrar til å redusere det naturlige høstbare overskuddet ytterligere, sier Hambro.
Fylkesvis bestandsstatus for lakseelvene
VRL har gitt hver elv en bestandsstatus ut fra en samlet vurdering av om de oppnådde gytebestandsmålet og hadde et normalt høstbart overskudd i perioden 2010-2014. Figuren viser fordelingen fylkesvis og totalt. Hvert vassdrag er veid med gytebestandsmålet slik at større bestander teller mer enn små bestander.
Påvirkning fra oppdrett største utfordring
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gjennomfører en risikovurdering av menneskeskapte faktorer som kan være negative for villaksbestandene. G. salaris og sur nedbør blir vurdert som en mer stabilisert trussel i 2015 på grunn av vellykkede tiltak fra forvaltningen. I tillegg til disse framstår vannkraftreguleringer og fysiske inngrep som stabiliserte bestandstrusler med lavere risiko for ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander.
Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår fortsatt som klart ikke-stabiliserte bestandstrusler, og disse er ifølge rådet trolig en viktig årsak til spesielt lavt innsig av villaks til mange vassdrag på Vestlandet. Rådet mener det er rimelig å anta at smittepress fra lakselus bidro vesentlig til reduserte bestander i elvene i Trondheimsfjorden i 2013 og 2014.
Konklusjonen om lakselus bygger blant annet på Havforskningsinstituttets rapporter fra de to siste årene som sier at lakselusmengden stedvis har hatt potensiale til å gjøre stor skade på unglaksen når den svømmer ut i havet sent på våren.
– Rapporten levner liten tvil om at noe av det viktigste arbeidet som kan gjøres for å redusere negativ menneskeskapt påvirkning på villaks og sjøørret er å begrense påvirkningene fra oppdrett. Vi har et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, som arbeider med disse problemstillingene, sier Hambro.
Overfiske i Norges største lakseelv
Vitenskapsrådet trekker i tillegg til oppdrett fram overfisket på Tanabestandene som en utfordring som må løses. Tanavassdraget er en av verdens viktigste lakseelver for atlantisk laks med 1.200 kilometer av elveløpene tilgjengelig for laksen. Enkelte av bestandene i Tanavassdraget har svært dårlig status, og overbeskatning er eneste kjente påvirkning. Fiskereguleringene i Tana er underlagt en samarbeidsavtale med Finland. Det pågår forhandlinger med finske myndigheter om en ny samarbeidsavtale, hvor formålet blant annet er å få på plass nye reguleringer av fisket som ivaretar hensynet til bestandene.
Mange svake sjøørretbestander
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har etter oppdrag fra Miljødirektoratet lagt fram beskatningsråd for sjøørret. Tradisjonelt har fisket etter sjøørret i stor grad fulgt reguleringsbestemmelsene for villaksen. Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus gjør at rådet anbefaler at sjøørretbestandene i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag i utgangspunktet ikke bør beskattes.
– Vi tar med oss statusrapporten og beskatningsrådene inn i arbeidet med å fastsette nye reguleringsbestemmelser. Miljødirektoratet vil om kort tid sende på høring et forslag til bestemmelser for fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i elv og sjø fra 2016, sier Miljødirektør Ellen Hambro.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) utarbeider en årlig rapport som beskriver status og utvikling for bestanden av laks. Rapportene er sentrale dokument når det gjelder sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av laks. VRL er et uavhengig råd, opprettet av daværende Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2009. Medlemmene i rådet er personlig oppnevnt og representerer dermed ikke den institusjonen de er ansatt i. Det tilstrebes at viktige fagmiljøer er representert.
