Havforskningsinstituttet publiserte nylig en rapport om oppgang av rømt oppdrettslaks i 140 elver. Dette fikk Norske Sjømatsbedrifters Landsforening til å stille en del kritiske spørsmål, som prosjektgruppen bak rapporten besvarte i et åpent brev publisert blant annet på iLaks.no.
Les også: Prosjektgruppen for overvåking av rømt fisk svarer NSL
I sitt svar til NSL skriver prosjektgruppen at sportsfisket etter laks undervurderer innslaget av rømt oppdrettslaks i elva, fordi oppdrettslaksen vandrer opp senere enn villaksen, at høstfisket overvurderer innslaget, fordi oppdrettslaksen er mer bitevillig enn villaksen, og at gytefisktellinger undervurderer innslaget av oppdrettslaks, fordi det er lett å feilklassifisere oppdrettslaks som villaks. Alt dette er i og for seg korrekt, men det blir likevel feil.
Metodevalg gir ekstreme forskjeller i resultat
Årsaken til at dette blir feil, er at de tre metodene gir ekstremt avvikende data. Forskjellen på sportsfisket og høstfisket kan dreie seg om 5-10 gangen, og forskjellen på høstfisket og gytefisktellingene, som foregår omtrent på samme tid, varierer med 5-15 gangen. Til tross for denne kolossale forskjellen fant prosjektgruppen det unødvendig å diskutere sitt metodevalg. De valgte simpelthen den metoden som ga størst innslag av rømt laks: den såkalte årsprosenten, som er et gjennomsnitt av sportsfisket og høstfisket.
Prosjektgruppen lot være å kalibrere data
Dette er desto mer oppsiktsvekkende, fordi det foreligger flere sett med data som bekrefter at gytefisktellinger er svært mye mer treffsikre enn de to andre metodene. Gytefisktellinger kan gjennomføres som drivtellinger, dvs at dykkere driver nedover en elv og teller og klassifiserer observert fisk. Andre ganger er det videoopptak av laks som passerer forsnevringer eller laksetrapper som brukes. I noen elver er det oppvandringsfeller som gjør det mulig å studere den innfangete laksen ganske nøyaktig. Det er selvfølgelig data fra disse fellene som bør brukes til kalibrering av alle andre metoder.
Forskere med en agenda?
Data fra elver med oppgangsfeller gir et diametralt motsatt bilde av det prosjektgruppen ønsket å formidle. Oppgangsfellene viser ubetydelig oppgang av rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppens årsprosent viser svært stor oppgang. Hvilket skulle bevises?
Det er urovekkende at det ikke går an å ha tillit til en prosjektgruppe som består av 20 forskere fra fem institutter. Gruppens rapport har en fullstendig overflatisk vurdering av data, og en total mangel på kritisk tilnærming til metodevalg. Rapporten kommuniserer usant til allmennheten at rømt oppdrettslaks går opp i elvene i store mengder for å gyte.
