Det er på tide å snakke høyt om noe mange kjenner til, men få gjør noe med. Store mengder plastavfall og kasserte fiskeriredskaper forlater Norge årlig uten å gå gjennom lovlige behandlingsløp. I stedet eksporteres det via aktører som opererer uten nødvendige tillatelser.
Dette er ikke enkeltstående tilfeller, men en praksis som over tid har fått solid feste i deler av bransjen.
I realiteten snakker vi om systematisk avfallssmugling. Praksisen har pågått lenge nok til at den for mange har blitt normalen – ikke unntaket.
Som aktører med lang erfaring i bransjen ser vi konsekvensene tydelig. Materialer vi vet finnes i markedet, når ikke frem til godkjente behandlingsløsninger. I stedet forsvinner de gjennom handelsledd uten sporbarhet og uten nødvendige tillatelser. Det utfordrer både miljøhensyn og like konkurransevilkår.
Problemet er kjent, og har tidligere vært omtalt av myndighetene. Likevel fortsetter praksisen. En viktig årsak er at konsekvensene er begrensede, både for de som mottar avfallet og for de som leverer det. Sjansen for å bli stoppet er lav, og ansvaret stopper derfor ofte tidlig i verdikjeden.
Pris er som regel avgjørende. Når kostnad får styre alene, blir det mindre rom for å stille spørsmål om hvor avfallet faktisk ender opp. Det er forståelig, men det gjør også at uheldige praksiser får utvikle seg over tid.
I deler av næringen har dette blitt en innarbeidet måte å gjøre ting på. Avfall kan klassifiseres på måter som gjør eksport enklere, eller omtales som et produkt. Ikke nødvendigvis med intensjon om å bryte regelverk, men fordi praksisen har fått pågå uten tilstrekkelig oppmerksomhet.
Derfor er det viktig å løfte blikket, og ta grep. Avfallsbesittere, enten det er fiskebåter, notbøteri, oppdrettere, avfallsselskap eller andre, har en nøkkelrolle. Å stille spørsmål og be om dokumentasjon er en naturlig del av et ansvarlig valg. Vi vil oppfordre alle til å gjøre følgende to enkle sjekker før avfall leveres:
- Sjekk at mottaker har tillatelse. På norskeutslipp.no finner du alle selskap med tillatelse til mottak og/eller eksport av avfall. Finner du ikke selskapet der, er det grunn til å stille spørsmål.
- Undersøk selskapets historikk. Via eInnsyn.no kan du se om selskapet allerede er i myndighetenes søkelys grunnet ulovlig avfallshåndtering.
Disse to stegene tar minutter, men kan utgjøre en stor forskjell for miljøet.
Samtidig er det behov for tydeligere rammer fra myndighetenes side. Økt grensekontroll, mer målrettet tilsyn og strengere reaksjoner vil bidra til å redusere handlingsrommet for aktører som opererer utenfor regelverket. Forutsigbar håndheving er viktig for alle seriøse aktører.
Parallelt må bransjen selv utvikle bedre løsninger. Økt sporbarhet og transparens, gjennom verktøy og systemer som gjør det enklere å velge riktig, gjør det også vanskeligere å se bort fra regelverket. Her kan den nye produsentansvarsordningen for plastredskaper i fiskeri, akvakultur og fritidsfiske spille en nøkkelrolle, der produsentene selv får ansvar for at avfallet følger sporbare og lovlige løp.
Dette handler i bunn og grunn om tillit. Tillit til at avfall håndteres forsvarlig, og at bransjen samlet sett tar ansvar. De fleste ønsker å gjøre det riktige. Da må vi også legge til rette for det.
Spørsmålet er ikke om vi skal ta tak i dette, men hvordan vi gjør det – sammen.
