– Staten må passe seg for å ikke bli så uforutsigbar at man ikke har tillit ute i næringen

Venstres Alfred Bjørlo om kompromisset – og om å sette tempo på utviklingen av havbruksnæringen.

– Politikere har lett for å forelske seg i en viss type teknologi.

Innrømmelsen kommer fra en på innsiden: Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V), som i forrige uke tok turen til Utsira for å høre om Norwegian Mountain Salmons’ (NMS) ambisjoner om landbasert fjell-oppdrett i øykommunen.

– Kanskje litt stygt sagt
Utspillet er et svar til Odd Steffen Garvik i Norconsult (konsulentfirmaet står blant annet for planprosess og de marine forundersøkelsene i prosjektet):

– Det er kanskje litt stygt sagt, men myndighetene ser gjerne litt enkelt på ting når det gjelder å holde utslipp alene nede, og ser da gjerne til RAS. Det er ikke nødvendigvis eneste vei til god fiskevelferd og produksjon. Resipientens tåleevne er også en viktig faktor, sier Garvik til forsamlingen på Utsira.

– Å måle på utslipp er viktig, men også på dødelighet. Havbruksnæringen har i dag en helt uakseptabelt høy dødelighet. Å sette strenge krav til dødelighet og fiskevelferd, samtidig som man stimulerer til miljøteknologi, åpner for landbaserte løsninger som dette. I tillegg kan vi ha konverteringsløsninger fra åpent til lukket, særlig i områder med rødt lys, og en tiltakspakke for å stimulere til investeringer i nye former, resonnerer Bjørlo.

Skattesnakk
Bjørlo ser positivt på initiativet om å bygge produksjonshaller i berget ved havgapet på Utsira.

– Planene her er et eksempel på at det var viktig det vi gjorde den gangen; at vi klarte å lande noe som er mulig å leve med, i stedet for helt ulevelig, er alfa og omega for satsinger som dette, sier han.

Dette «noe» han snakker om, er at Venstre (sammen med Pasientfokus) fikk senket satsen på grunnrenteskatten. Ikke en gang på en øy nesten to mil fra fastlandet, slipper politikerne unna dette temaet.

– Vi valgte å være med på forliket i fjor, rett og slett fordi alternativet var et stort flertall for minst 35 prosent, kanskje enda høyere. Det ville vært en katastrofe for næringen, og satt en stopper for investeringer, innovasjon og fornyelse. Vi fikk den ned til 25 prosent, sier Bjørlo.

Noe av det som lå i dette forliket, forteller han, var å komme inn på sporet for å få på plass en miljøteknologiordning – og å «få fart på denne næringen igjen».

– Vi er glade for at vi fikk gjort det, i stedet for å sette oss på sidelinja.

– Høyre har sagt at de vil skrote hele grunnrenteskatten om de vinner ved neste valg. I et tenkt scenario med regjeringsbytte, ville Venstre vært med på dette?

– Problemet er at vi må prioritere ganske hardt. Vi vil heller kutte formuesskatt for alle bedrifter, inkludert norskeide havbruksselskaper, først – og ville ikke vært enig med Høyre dersom de gikk inn for å først fjerne grunnrenteskatten. Her opplever jeg også at Høyre formidler litt ulikt til næringslivet, om hva de vil prioritere først, sier Bjørlo.

Tempo ned, tempo opp
Venstremannen er opptatt av at Norge må komme seg over på andre næringer enn olje og gass.

– Vi vil ha tempo på omstillingen over til andre næringer. Da kommer vi ikke bort fra at havbruk er en av disse store næringene, som både er viktig i dag, men som må bli enda større og viktigere fremover når vi skal skru ned tempoet i oljebransjen, sier Bjørlo, der han balanserer på gresstustene over den våte marken, på vei tilbake fra NMS’ valgte lokasjon på Utsira.

Han tror at slike løsninger, som du kan lese mer om her, ikke er hele løsningen, men en del av bildet. Utbygging for landbaserte anlegg langs kysten tror han imidlertid at har sine begrensninger.

– Det er store fordeler med å produsere på land, men det er i lengden ikke mulig å se for seg at vi kan ta i bruk mer og mer store arealer, og sprenge ut langs kysten. Det tror jeg vil være umulig å gjøre i stor skala, av mange grunner, sier Bjørlo.

Forskjell på fjord og Nord
– Det har vært litt snakk her i dag om at ikke «one size» nødvendigvis «fits all», blant annet når det gjelder utslippskrav for landbaserte anlegg. Hva tenker du om det?

– Det er et viktig poeng i det, og det må være en viss lokal påkobling i forhold til hva som er viktig for kysten, der et fylkesnivå som kjenner sin region kan være med å legge kravene. Det er for eksempel forskjell på fjordene på vestlandet, og havmiljøet i Nord-Norge. Vi må sørge for at regelverket handler om målet, og at det ikke blir så detaljert at det ikke passer for noen.

På Utsira blir det også mye snakk om stansen for søknader om landbaserte tillatelser, som flere mener at legger økt usikkerhet på toppen av en eksisterende usikkerhet – som er knyttet blant annet til grunnrenteskatt og inflasjon.

Les også: Landbasert-stansen skaper usikkerhet: – Hindrer utviklingen av næringen

– Staten må passe seg for å ikke bli så uforutsigbar at man ikke har tillit ute i næringen, kommenterer Bjørlo.