Laksekjempen skal ikke beskyldes for å være tilhenger av organisasjonsvirksomhet.
Tirsdag kom meldingen om at Mowi trekker seg fra Global Salmon Initiative (GSI). Ifølge Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjeltand mener selskapet «at en global organisasjon ikke er løsningen på de lokale og nasjonale utfordringene vi står overfor.»
Nå er det ikke noe nytt at Mowi helst står på egne bein.
Utmeldt
Tidligere har selskapet meldt seg ut av bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, og heller latt seg representere av Norsk Industri, som eneste oppdretter. Hadde selskapet hatt muligheten, ville det nok også for lenge siden kuttet trossene til Norges Sjømatråd, markedsføringsorganet som via eksportavgifter finansierer generisk reklame for laks. Multinasjonale Mowi er naturligvis ikke veldig orientert mot salg fra ett opprinnelsesland, og har mye høyere forventninger til selskapets egen merkevaresatsing.
Les også: Nytt brand binder selskapet til masten
«Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene». Slik avslutter doktor Stockmann femte akt av Henrik Ibsens «En folkefiende».
Nå skal det være sagt at det nok er lettere for Mowi å stå alene enn det var for doktor Stockmann. Førstnevnte er verdens klart største lakseoppdretter, og står 17 prosent av den globale produksjonen. Doktor Stockmann sto alene mot overmakten.
Kjøttvekt
Mektige Mowi har klare meninger om mangt, og er klar på hvor både selskapet selv og industrien bør bevege seg. Konsernledelsen synes ikke å være så lysten på bøye seg for andre stemmer. Her er det kjøttvekten som teller.
Samtidig er det naturligvis slik at de organisasjonene som mister markedslederens medlemskap svekkes i sin gjennombruddskraft i det offentlige rom. Nærings- og fiskeridepartmentet har gjentatte ganger tatt til orde for at oppdrettsnæringen bør samle seg og snakke med én stemme. Idag er det tre forskjellige bransjeorganisasjoner for lakseoppdrett i Norge.
Tannløst
Bildet er ikke ulikt ute i den store verden. Utfordringene, ikke minst knyttet til omdømme og bærekraft, er mange og omfattende. Organisasjoner som vil fronte lakseindustriens interessser er heller ingen mangelvare.
Samtidig er det gjerne slik at organisasjoner som favner bredt mangler evne til å flagge sterke meninger eller tiltak, men heller faller ned på konsensus blant medlemmer med varierende bakgrunn og ambisjoner. Det blir fort tannløst, og det er også eksempelvis det inntrykket GSI som organisasjon har gitt så langt.
Da velger Mowi heller å gjøre jobben på egenhånd.
Selskapet kan saktens gjøre det. Til sammenligning har kun to oppdrettsland i verden mer kjøttvekt i laks enn nettopp Mowi.
