Losna Seafood venter ennå på en avklaring fra Fiskeridirektoratet på om selskapets planlagte oppdrettsanlegg i Djupvika i Solund kommune ligger på land eller ikke.
11. mai kunne Losna Seafood juble over at selskapet hadde fått konsesjon av Vestland fylkeskommune til å drive landbasert oppdrett av matfisk i et gigantisk fjellbasseng i Solund kommune. Anlegget til Losna Seafood skal bruke gjennomstrømming med 16-18 tette merder, som flytter i et lukket basseng. Sjøvann blir hentet på 75 meters dyp og blir renset ved hjelp av filter.
Den 15. mai fikk imidlertid Losna Seafood og gründer Geir Nordahl-Pedersen et kraftig slag i trynet. Fiskeridirektoratet sendte nemlig ut et omgjøringsvarsel av Vestland fylkeskommunes vedtak fordi de var i tvil om at anlegget faktisk er på land.
Samtidig fikk Losna Seafood frist til 29. mai med å uttale seg i forbindelse med omgjøringsvarselet. Denne uttalelsen har iLaks nå fått tilgang på.
Viser til tidligere brev til fylkeskommunen
PwC, som representerer Losna Seafood i saken, uttaler seg i et åtte sider langt brev til Fiskeridirektoratet. Brevet er signert advokat Torben Foss og advokatfullmektig Gaute Lunestad.
Advokatfirmaet mener det ikke er anledning for Fiskeridirektoratet til å omgjøre fylkeskommunen sitt konsesjonsvedtak, og begrunner deretter sitt standpunkt.
I brevet redegjør PwC først hvordan de oppfatter vilkåret «på land» i laksetildelingsforskriften, og hvorfor vilkåret er oppfylt i forbindelse med prosjektet til Losna Seafood.
PwC mener laksetildelingsforskriften ikke gir en nærmere legaldefinisjon på hva som er ment med «på land», og at utgangspunktet derfor må være en naturlig språklig forståelse av ordlyden.
«Bokmålsordboken legger til grunn at land skal defineres som “område av jordoverflaten som ikke er dekket av vann”. Det planlagte oppdrettsanlegget i Djupvika vil bli bygd på det som i dag er tørt land, og dermed på et område som etter ein naturlig språklig forståelse skal defineres som “på land», heter det innledningsvis i brevet.
Deretter går advokatfirmaet over til å trekke frem at regjeringen tidligere har drøftet forskjellen mellom landbasert oppdrett og tradisjonell oppdrett i sjø i forbindelse med vurdering av om det skal betales vederlag for tillatelse til landbasert oppdrett.
Ifølge PwC legger regjeringen opp til at skillet mellom anlegg «på land» og tradisjonell oppdrett «i sjø» må ses i sammenheng med generelle prinsipp om eiendomsrett. Regjeringen har i en stortingsmelding uttalt at: «Den som vil drive landbasert oppdrett må i dag, i tillegg til vederlaget til staten, også betale vederlag for eiendommen virksomheten skal drives på. Det gir en konkurranseulempe.»
«Etter lang og fast rettspraksis er det klart at etter norsk rett er eiendomsretten i utgangspunktet avgrenset mot sjøen ved marbakken eller alternativt ved to meters dyp. I vår sak er det åpenbart at Losna har eiendomsretten til området der det planlagte anlegget skal ligge, noe som altså tilsier at anlegget er «på land», påpeker PwC.
Advokatfirmaet trekker fram et brev fra Fiskeridirektoratet til tidligere Sogn og Fjordane fylkeskommune datert 20. mars 2019. I brevet bekreftet direktoratet, ifølge PwC, at de anså det landbaserte anlegget til Losna for å ivareta fiskeriinteresser og viktige gyte- og oppvekstområder for marin fisk. Dette mener PwC viser at direktoratet anser Losna for å ivareta hensyn bak landbasert oppdrett.
Mener tillatelsen er i tråd med nye retningslinjer
PwC viser videre til at Nærings- og fiskeridepartementet sin tolkning av vilkåret «på land» etter laksetildelingsforskriften ble lagt fram i retningslinjene 4. juli 2019, mens Losna Seafood søkte om konsesjon 20. desember 2018.
«På tidspunktet for konsesjonssøknaden var det allerede gitt tillatelse til to andre landbaserte oppdrettsanlegg (Andfjord Salmon og Buland Miljøfisk), der det var prosjektert med kar under HAT (høyeste astronomiske tidevann journ.anm.). Losna hadde på søknadstidspunktet dermed ikke noen grunn til å tru at kar under HAT ikke ville oppfylle kravet til å være “på land”. Losna innrettet seg etter dette og fortsatte utviklingen av sitt konsept for landbasert oppdrett», heter det i brevet.
PwC stiller også spørsmål om hvilken rettskildemessig vekt man skal tillegge de nye retningslinjene som kom i fjor da disse bare ble framlagt i et brev til direktoratet, med fylkeskommunene som kopimottakere.
«Allmennheten for øvrig fikk ikke vite om den nye forståelsen av reglene for tildeling av tillatelse til landbasert akvakultur etter laksetildelingsforskriften», påpeker PwC.
«Det hadde stilt seg annerledes om retningslinjene for eksempel ble gitt i forskriftsform eller ved instruks direkte til fylkeskommunene, som faktisk sitter med myndighet til å tildele disse tillatelsene. Søknaden til Losna skal på bakgrunn av dette bli behandlet etter den rettstilstanden som var gjeldende på søknadstidspunktet, desember 2018», mener PwC.
PwC mener imidlertid at selv om vilkåret «på land» etter laksetildelingsforskriften er oppfylt, og at retningslinjene ikke skal være styrende for vurdering av vilkåret, så er tillatelsen til Losna Seafood også gitt i tråd med retningslinjene av juni 2019.
«Hele anlegget vil stå på det som i dag er fast grunn»
PwC skriver videre at direktoratet i sitt brev til tidligere Sogn og Fjordane fylkeskommune uttalte at de var i tvil om at anlegget kunne kalles landbasert. Dette fordi direktoratet, ifølge PwC, oppfattet utbyggingsplanene slik at Losna planla å skyte ut en vik i sjø større og dypere, for så å stenge av viken og etablere et basseng for merder.
«Vi kan nå oppklare dette for FDIR, og bekrefte at det ikke skal skytes ut noe område i viken, men at hele anlegget vil stå på det som i dag er fast grunn og som ikke er dekket av vann, samt med en bassengkant som vil være 3,7 meter over HAT», skriver PwC.
«Vi presiserer i denne sammenheng at siden det ikke dreier seg om utfylte masser i dette prosjektet, er det heller ikke krav til at anleggets laveste punkt er på et nivå over høyeste astronomiske tidevann (HAT). Det endrer derfor ikke karakter av å være “på land” at Losna bygger et basseng som er delvis under HAT. Vi viser i denne sammenheng også til at flere bygninger har etasjer under HAT, uten at dette medfører at bygget ikke lenger ligger på land», fortsetter PwC.
«Det ville stilt seg annerledes dersom en konsesjonsinnehaver for eksempel hadde gravd ut en vik der sjøvannet kunne strømme fritt inn og ut og deretter anla et oppdrettsanlegg i denne viken. Dette ville naturlig nok blitt karakterisert som å ligge i sjøen og ikke “på land”. Anlegget i Djupvika på Losna er derimot helt annerledes planlagt. I teorien kunne Losna bygd nøyaktig samme bassenget i betong med bunnen over HAT og pumpet sjøvann ut og inn av bassenget. Ved å legge bassenget rett over og rett under HAT, utnytter man likevektsprinsippet, det vil si den forskjellen det er mellom flo og fjære, til å redusere behovet for energi til å løfte vatnet ut og inn av bassenget. Vannet må fremdeles pumpes inn og ut, men driftskostnadene vil bli redusert om man sammenlikner med det tenkte anlegget overfor. Hovedforskjellen på et tradisjonelt gjennomstrømningsanlegg og et resirkuleringsanlegg (RAS-anlegg) er behovet for energi til å få sjøvann ut og inn av merdene. Det fremstår uforståelig for oss at denne forskjellen skulle medføre at anlegget i Djupvika på Losna ikke lenger står “på land», skriver PWC og konkluderer med at de med bakgrunn i ovennevnte anser anlegget for å være «på land» etter laksetildelingsforskriften.
Antakelig ferdigbehandlet i juni
PwC drøfter avslutningsvis direktoratets adgang til å omgjøre vedtaket.
PwC skriver at de ikke er uenig i at Fiskeridirektoratet har mulighet til å omgjøre vedtaket dersom vilkårene etter forvaltningsloven § 35 er oppfylt. Dette fordi direktoratet er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen i henhold til laksetildelingsforskriften.
«Vi mener likevel på subsidiært grunnlag at prinsippet om likebehandling i forvaltningsretten hindrer FDIR i å omgjøre dette vedtaket. I tillegg til dette mener vi prinsippet om forsvarlig saksbehandling hindrer FDIR i å omgjøre vedtaket på dette stadiet i saksprosessen, og at et eventuelt vedtak om omgjøring vil være i strid med god forvaltningsskikk», mener PwC.
«Søknaden til Losna må bli behandlet på tilsvarende måte som andre konsept som har fått tillatelse til etablering av landbasert anlegg der produksjonsenheten ligger under HAT. Om FDIR mener det foreligger saklige grunner for å behandle denne søknaden annerledes, må slike grunner kunne påvises», står det videre.
I tillegg til nevnte Bulandet Miljøfisk og Andfjord Salmon, viser PwC til konseptet til Arctic Seafarm.
«Alle disse aktørene har likevel fått tildelt tillatelse til landbasert akvakultur, basert på samme regelverk som Losna har søkt i henhold til, og likebehandlingsprinsippet tilsier dermed at vedtaket om tildeling av tillatelse til Losna skal bli stående som gyldig», argumenterer PwC.
«På bakgrunn av at FDIR har hatt vid kjennskap til prosjektet over lang tid, og at direktoratet har hatt flere muligheter til å komme med direkte tilbakemelding på om oppdrettsanlegget vil regnes for å være landbasert eller ikke, vil eventuell omgjøring av vedtaket være i strid med saksbehandlingsreglene etter forvaltningsloven og prinsippet om god forvaltningsskikk», avslutter PwC.
iLaks har bedt om en kommentar til brevet fra Fiskeridirektoratet, og når saken vil være ferdigbehandlet.
– Det tas fortsatt sikte på å behandle saken i løpet av juni. Utover det har Fiskeridirektoratet ingen kommentar, skriver seniorrådgiver Linn H. Vetaas i Fiskeridirektoratet i en e-post til iLaks.
