Slik jobber de for å løse «red skin disease»-gåten hos villaks

Nyheter
751

Mattilsynet følger situasjonen rundt tilstanden «red skin disease» hos villaks tett, og har løpende samarbeid med Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Viken. I tillegg står Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) klare til å bidra.

I fjor ble det tatt opp villaks i flere elver i Sør-Norge, som hadde tydelige sår på finnene og blødninger i huden under buken. Denne sommeren dukket det igjen opp villaks med samme sykdom i Enningdalselva ved Halden.

Elisabeth Wilmann, direktør, avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet. FOTO: Mattilsynet

Men ennå har ikke forskerne klart å finne ut hva som er årsaken til at laksen blir syk. Fordi den også er observert i andre land, blir «red skin disease» brukt som betegnelse på sykdomsbildet for å lette kommunikasjonen i samarbeidet mellom landene, ifølge Veterinærinstituttet. 

Direktør i avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet, Elisabeth Wilmann, sier til iLaks at de i fjor etablerte, i samarbeid med en Veterinærinstituttet, en ordning der publikum kunne melde fra om funn, ta bilder og sende inn prøver av syk og død fisk.

– Våre egne inspektører bidro også lokalt. Til tross for stor innsats for å kartlegge situasjonen, viste deg seg vanskelig å finne en klar årsak. I fjor høst bidro derfor Mattilsynet til en internasjonal workshop, der forskere kom sammen for å diskutere liknende hendelser i andre land, sier Wilmann.

Etter at det ble tatt opp fisk med samme sykdom i Enningdalselva, har Mattilsynet på nytt etablert et samarbeidsforum med Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Viken og Veterinærinstituttet.

– Der koordinerer vi felles innsats best mulig. Vi er også i dialog med Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Hvis hendelsen eskalerer vil vi utvide samarbeidet til også å gjelde andre fylkesmannområder og forskningsinstitusjoner, sier Wilmann.

Wilmann oppfordrer publikum i hele landet om å være årvåkne, og å ta kontakt dersom de ser syk eller svekket villfisk i elv.

–  Gjennom systematisering av slike meldinger kan vi finne ut mer om årsaksforhold, slik at vi kanskje på sikt kan forebygge sykdommen. I mellomtiden presiserer vi at man å ikke kan flytte fisk innen og mellom vassdrag, samt at man må desinfisere fiskeutstyr, båter også videre, sier Wilmann.

Saken fortsetter under bildet.

Bjarne Granli, leder for Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening og fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Tørud forbereder obduksjon av en av laksene med flere sykdomstegn som ble tatt i Enningdalselva 27. mai. FOTO: Mari M. Press/Veterinærinstituttet

Vurderer å endre reguleringen av fiske i Enningdalselva
I forrige uke uttalte fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet til iLaks, at hun ønsket seg en større innsats fra de som kan mer om havet for å finne årsaken til den nye tilstanden hos villaks. Hun trakk da spesielt fram at hun ønsket mer initiativ fra Fylkesmannen, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, NINA og NIVA.

Seksjonsleder Raoul Bierach i Miljødirektoratet viser til at Mattilsynet har forvaltningsansvar hos både villfisk og oppdrettsfisk, mens Miljødirektoratet og fylkesmannen har ansvar for forvaltning av de ville anadrome fiskebestandene (laks, sjøørret og sjøørøye).

– Miljødirektoratet og fylkesmannen følger situasjonen nøye og vil gjøre nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig gytefisk i Enningdalselva. Foreløpig har man ikke klart å finne ut hva slags sykdom det er som rammer laksen i Enningdalselva og en del andre elver. I tillegg til enkelte vassdrag i Sør-Norge ble det observert død laks med tilsvarende symptomer i fire andre land i 2019: Danmark, Irland, Skottland og Sverige. Hittil i år er det observert fisk med samme symptomer i Sør-Sverige og Irland, sier Bierach, og legger til at Miljødirektoratet har god kontakt med Mattilsynet om situasjonen. 

Hilde Sundt Skålevåg, som er seksjonssjef Fylkesmannen i Oslo og Viken, sier hun opplever at det er god dialog om roller i samarbeidsforumet. 

– Vi følger opp med bestandsvurderinger årlig, blant annet ved telling av lakseunger.  Vi er bekymret for laksebestanden i Eningsdalselva etter et par år med lite vann og sykdom i fjor. Vi vurderer nå løpende om vi skal endre reguleringen av fiske i Enningdalselva på norsk side og i fjorden for å sikre gytebestanden til høsten, sier hun.

Enningdalselva. FOTO: OTO: Mari M. Press/Veterinærinstituttet

Klare til å bidra
Forskningssjef Bjørn Olav Kvamme i Havforskningsinstituttet svarer slik på ønsket til Veterinærinstituttet om mer innsats fra HI: 

– Dette er en interessant problemstilling der Havforskningsinstituttet har kompetanse til å bidra til oppklaringen av årsakene til den nye tilstanden «red skin disease». Havforskningsinstituttet kan bidra på mange områder, inkludert sykdom, feltaktivitet, ernæring og miljø.

Kvamme mener imidlertid det er naturlig at Mattilsynet, som ansvarlig for sykdom i fisk, koordinerer innsatsen fra sine kunnskapsstøtteinstitutt.

Åse Åtland, forskningsdirektør i NIVA, bekrefter de nylig har vært i møte med Veterinærinstituttet samt representanter fra Fylkesmannen i Oslo og Viken, Mattilsynet, NINA og Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening. Hun sier NIVA er bekymret over den alvorlige situasjonen for laks med «red skin disease», og at de er klare til innsats.

– Vi bidrar gjerne med vår kompetanse og lokalkunnskap om blant annet Iddefjorden, men dette problemet er komplekst og kan trolig bare løses i et tverrfaglig og bredt samarbeid mellom Veterinærinstituttet og andre institutter med mer miljøfaglig fokus, sier hun.

Åtland understreker at NIVA er en privat stiftelse og ikke et offentlig institutt, som betyr at de er helt avhengige av ekstern finansiering i deres arbeid.

– Vi imøteser et initiativ fra de ansvarlige forvaltningsmyndigheter for å få igangsatt et slikt tverrfaglig samarbeid for å forsøke å avklare årsaksforholdene til de alvorlige lidelsene vi ser hos fisken både i Enningdalselva og i andre vassdrag, sier hun.

Assisterende forskningssjef i NINA laksefisk, Anne Kristin Jøranlid, sier det er flott at Veterinærinstituttet inviterer til et bredere samarbeid om å finne forklaringen på den ukjente sykdommen.

– Vi har allerede deltatt på nasjonale og internasjonale møter for å diskutere problemstillingen, og er klare til å bidra med vår kunnskap om laksebestandene og laks i ferskvann og i havet dersom det stilles midler til disposisjon, sier hun.