Veterinærinstituttet har i over et år jobbet med å finne ut hva som er årsaken til at villaks i flere elver i Sør-Norge blir syke og dør, men uten resultat. Nå ber de om mer hjelp utenfra for å oppklare mysteriet.
For en uke siden skrev iLaks at en ukjent sykdom, der villaksen får tydelige sår på finnene og blødninger i huden under buken, hadde dukket opp igjen i Enningdalselva (Berbyelva) ved Halden. Dette er samme sykdom som rammet villaks i flere elver i Sør-Norge i fjor.
Til tross for omfattende undersøkelser i over et år, så har Veterinærinstituttet ennå ikke funnet årsaken til hvorfor villaksen får hudskader og blødninger.
Fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet skriver i en e-post til iLaks onsdag, at de er i gang med å undersøke de syke fiskene, som nylig ble tatt ut fra Enningdalselva.
– Vi har ennå ikke så mange resultater, bare at det er lite bakterievekst på samme måte som vi så det forrige sesong. Av 16 fisker som var tatt inntil i går morges var det seks friske og ti syke. Det var i hvert fall en syk fisk i går også som så svært ille ut, sier Tørud.
– I år har de imidlertid ikke funnet dødfisk, så det ser ut til at problemene har startet litt senere, legger hun til.
Overvåket elva
Tørud opplyser videre at Veterinærinstituttet får tilgang på flere ferske prøver enn forrige sesong fordi også fiskerne selv tar ut prøver.
Hun sier Veterinærinstituttet hadde håp om at «det skulle gå bra» i år fordi fiskere har gått langs elva oss gjennom hele våren, uten å finne sykdomstegn på laksen.
– Men så da fisket startet, var det syk fisk i elva, fortviler Tørud.
Vil ha mer innsats fra andre etater
Ifølge Tørud samarbeider de med andre etater for å løse saken.
– Men vi må fortsette å lete etter smittestoffer siden vi er en beredskapsinstitusjon med ansvar for smittsomme sykdommer. Vi forsøker å heve dette opp på et annet nivå, der miljøundersøkelser blir en viktig del, ikke bare i elva og Iddefjorden, men videre utover også. Siden det er bare i Enningdalselva vi ser disse spesielle laksene i stort antall og for eksempel ikke i Tista som har samme laksestamme, kan det vel hende at problemet ligger nærmere og at det er i Iddefjorden. Kunnskapen om miljøforhold som kan spille inn har vi ikke her på Veterinærinstituttet, understreker Tørud.
På spørsmål om hva hun mener med «heve dette opp på et annet nivå», svarer Tørud:
– Det er vel riktigere å si utvide siden vi vel er på samme nivå, men har forskjellig kunnskap. Jeg tenker NIVA, Havforskningsinstituttet, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, NINA også videre. Vi snakker med dem, det har vi gjort hele tiden, men vi hadde ønsket oss en større innsats fra de som kan mer om havet og livet der enn det som er Veterinærinstituttet sitt ansvarsområde, avslutter Tørud.
iLaks har bedt om en kommentar til saken fra ovennevnte instanser.
