Han tar innledningsvis et forbehold om at politikernes uttalelser i forbindelse med Stortingsmeldingen er riktig gjengitt i media.
Les også: 80 prosent av vederlaget skal tilfalle kystkommunene
Finne ut av faktagrunnlaget
– Vi har med interesse lagt merke til at flertallet i Næringskomiteen mener at vekstmodellen ikke kan gjennomføres nå, grunnet mangel på kunnskap blant annet når det gjelder lusas påvirkning på villaksen. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) har hatt dette spørsmålet på den politiske agendaen helt siden bestemmelsen om at en Stortingsmelding om vekst i Havbruket skulle utarbeides, sier Reppe, som er fagsjef Kommunikasjon og Næringspolitikk i NSL.
– Vi har brukt store ressurser på å finne ut av faktagrunnlaget til Havforskningsinstituttet og NINA når det gjelder lusas påvirkning, og det vi har funnet ut er ikke tillitvekkende, noe vi har vært ganske tydelige på. Vi har ved flere anledninger presentert resultatene av det vi har funnet ut for politikerne, og det ser nå ut som om vi har nådd frem. Dette er svært gledelig, men også overraskende da vi i utgangspunktet trodde dette var en tapt sak, sier Reppe videre.
Ny gjennomgang
– En naturlig konsekvens av Næringskomiteens uttalte mistillit til forskningsmiljøene når det gjelder lusas påvirkning er en ny gjennomgang av NOU 1999:9 (Til laks åt alle kan ingen gjera?) En annen klar konsekvens er at Riksrevisjonen nå må gjennomgå villakseforvaltningen og de premissegivende forskningsmiljøene. Dette er naturlig etter at havbruksforvaltningen har vært gjennom samme prosess etter tilsvarende kritikk som dette. Dette er også essensielt for å kunne gjenskape tilliten til forskningsmiljøene hos en næring som i en årrekke er framstilt som en miljøversting på tross av bestrebelsene om å følge opp alle påleggene som har kommet, fremholder Reppe.
NSL vil også understreke viktigheten av at flere forskningsmiljøer involveres i luseforskningen, slik det foreslås i pressekonferansen. NSL er videre fornøyd med at komiteen nedtoner auksjonsprinsippet.
Mer til kommunene
– Dette vil skape en forutsigbar vekst for alle i en mye sterkere grad enn en utstrakt bruk av auksjonsprinsippet ville ha gjort. Dette vil også kunne åpne opp for eventuelt nye aktører som ønsker seg inn i næringa, sier Reppe.
Komiteen ønsker at 80 prosent av avgiftene skal tilfalle kommunene og Fylkeskommunene.
– Arealavgiftsspørsmålet synes da å bli knesatt gjennom et prinsipp der staten tar 20 prosent av avgiften. NSL er fornøyd med at det fastsettes en arealavgift, og håper at meldinga klargjør tydelig hvordan dette vil fungere, spesielt for kommunene, sier han videre.
– NSL vil komme tilbake med ytterligere kommentarer etter hvert som vi får satt oss nøye inn i meldingen, men den øyeblikkelige responsen er at skal næringa vokse fremover, så må vi ha et solid faktagrunnlag når det gjelder miljøpåvirkningen. Derfor tror vi at Næringskomiteens avgjørelse er riktig, selv om den vil få konsekvenser for veksten.