Det var på mandag i forrige uke at Sintef i samarbeid med Nordlandsforskning la fram rapporten i Bodø.
Tall fra rapporten viser at slaktevolum på laks i fylket var på 267 478 tonn i 2015. Den tilhørende førstehåndsverdien var på 9 milliarder kroner.
Det gjorde Nordland til landets desidert største oppdrettsfylke.
Et stykke bakom lå Hordaland med drøyt 199 686 tonn, mens Møre og Romsdal rundet av topp tre med 179 683 tonn.
– Det hele har jo sin naturlige forklaring i at Nordland omfatter en veldig stor del av den norske kysten. Det er jo snakk om en fjerdedel av hele kyststrekningen vår, så det er snakk om betydelig avstander kombinert med et sterkt næringsmiljø, sier Jarle Løvland i Nordlandsforskning, en av medforfatterne bak rapporten.
Store ringvirkninger
Men samtidig som forskerne har sett på de konkrete tallene, har de også brukt mye tid på å undersøke næringens ringvirkninger både i Nordland og på landsbasis.
Konklusjonen er kanskje ikke så overraskende: De er mange i antall, og også betydningsfulle.
– Som forskningsrapporten vår viser, er det en næring som har stor betydning for verdiskapningen i Norge. Samtidig er det tydelig at den har potensiale til å bli enda mer sentral i framtiden både gjennom direkte aktivitet og ringvirkninger, og ved tettere samspill mellom de fiskeri- og havbruksbaserte aktivitetene.
Rapporten viser at kjernevirksomhetene i Nordland – altså fangst, akvakultur, fiskeforedling og eksport- og handelsleddet – oppnådde en samlet verdiskapning på 10,7 milliarder, samtidig som de sto for 5870 årsverk.
De samlede ringvirkningene for verdiskapningen, både i fylket og resten av landet, var likevel større sett under ett: 3,2 milliarder bare i Nordland – samme tall var 7,8 milliarder på landsbasis.
Dette innebærer at første- og annenhånds ringvirkninger har større betydning i kroner og øre for verdiskapningen i Norge enn selve produksjonen i marin sektor.
– Et eksempel på ringvirkninger er underleverandører til fiskeri- og havbruksaktiviteter. Dette kan være alt fra fôrleverandører til tjenesteleveranser og varehandel. Industriene som omfattes av sekundære ringvirkninger er de som er deres underleverandører igjen.
Næringsstruktur og forskningsmiljø
Også med tanke på nye satsingsområder ser han spesielt positive tendenser for enkelte deler av de akvamarine sektorene i nord.
– Framveksten av den biomarine industrien er blant annet i ferd med å nå en kritisk masse i landselen. Denne framveksten er i hovedsak drevet av en fordelaktig næringsstruktur i Nordland, samtidig som det er i ferd med å bygges opp et robust forskningsmiljø i regionen, blant annet i Tromsø.
Men til tross for lyspunktene mener Løvland at næringen står overfor store utfordringer, også i nord.
– Det er ei næring i endring, og det er kanskje ikke lenger de samme utfordringene som gjelder som tidligere. Hvis du ser på landbasert foredling, for eksempel, har det blitt færre miljøer som har tyngde. Dette har igjen ført til at miljøet har blitt mindre robust med tanke på utvikling av nye aktiviteter og verdiskapningsgrunnlag, mener Løvland.
Kan opprettholde posisjonen
Om man håndterer disse nye utfordringene på riktig måte tror likevel forskeren at Nordland og nordområdene generelt vil være en innflytelsesrik region i framtiden.
– Gitt at man klarer å opprettholde denne trenden med fortsatt vekst innenfor bærekraftige rammer, er fylket godt posisjonert for å inneha en ledende rolle, også i framtiden.
