– Problemet er ikke dårlig rykte. Det er fravær av rykte i det hele tatt.

Omdømme er ikke utslagsgivende når de unge skal velge arbeidsgiver, ifølge Salmon City-leder Mathias Sagevik. Han har tallene på hvem som er sjømatnæringens mest populære arbeidsplasser – og hvorfor.

I dybdeundersøkelsen «Sjømatnæringens mest attraktive arbeidsgiver 2026», som ble gjennomført i høst, fikk Salmon City inn svar fra 829 studenter fra tolv læresteder som utpekte sin foretrukne arbeidsgiver.

339 av dem svarte også på hvorfor.

Viktig for noen få
Studentene ble bedt om å rangere mellom 13 faktorer som avgjør valg av arbeidsgiver, forteller Sagevik. Lønn og betingelser var blant de tre viktigste hos 46 prosent, arbeidsmiljø og kolleger hos 45 prosent, utviklingsmuligheter og karrierevei hos 39 prosent, og innholdet i arbeidsoppgavene hos 32 prosent.

Kun seks prosent av studentene oppga bærekraft og omdømme blant sine topp tre viktigste faktorer.

Les også:  Sjømat Norge: – Grunnrentedebatten ga næringen en omdømmesmell

– Avgjør ingenting
Studentene vurderte også bransjen på de samme 13 faktorene, på en skala fra én til ti. Bærekraft og omdømme fikk en score på 6,4 – blant de laveste karakterene for næringen .

– Oppfatningen næringen bekymrer seg for, finnes. Den bare avgjør ingenting. På det som faktisk avgjør – lønn, kolleger, karrierevei og arbeidsoppgaver – scorer næringen mellom 7,6 og 7,9. Den høyeste karakteren i hele undersøkelsen er faglig relevans, med 8,3, sier Sagevik.

Les også: Mowi kåret til sjømatnæringens mest attraktive arbeidsgiver: – Vanskelig å finne noe mer spennende

Studenter som tviler på næringen oppgir en helt annen grunn enn omdømme og bærekraft, erfarer Sagevik.

Tvilerne er ikke sjømatstudenter
På en skala fra null til ti, oppga 111 av de 339 studentene en score på syv eller lavere på hvor sannsynlig det er at de søker jobb i næringen etter studiene.

Dette var i all hovedsak ikke sjømatstudenter: 95 av dem studerer teknologi, industriell økonomi, ingeniørfag eller økonomi ved NTNU, NHH og HVL. Bare tolv av dem studerer noe innenfor sjømat. 89 av de 111 hadde ingen erfaring fra næringen.

– Det er ingeniørene og økonomene næringen sier den trenger. Blant sjømatstudentene er det nesten ingen tvilere, sier Sagevik.

Les også: – Oppdrettsnæringen møter ofte større offentlig oppmerksomhet og kritikk enn fiskerinæringen

– De vet ikke hvem dere er
De 111 “tvilerne” ble også spurt om hva som holder dem tilbake. Kun tre personer nevnte omdømme. 43 personer svarte at de ikke kjenner godt nok til bedriftene, 32 sa at karriereveien var uklar, og 42 trekkes mer mot andre næringer.

– De som nøler, er de dere vil ha. De misliker dere ikke. De vet ikke hvem dere er, og de ser ikke veien videre. Problemet er ikke dårlig rykte. Det er fravær av rykte i det hele tatt, konkluderer Sagevik.

iLaks har hatt en rekke saker den siste tiden om næringens omdømme. Omdømmeekspert Trond Blindheim mener at næringen har havnet i en skvis,  der fremskrittene ikke synes fordi problemene får all oppmerksomheten.

Les også:  Omdømmeekspert om oppdrett: – Næringen må være åpen om utfordringene

Les også:  Oppdrettsnæringens største risiko er ikke i merdene