– Oppdrettsnæringen møter ofte større offentlig oppmerksomhet og kritikk enn fiskerinæringen

Sjømat Norge og Norges sjømatråd kjenner seg igjen i at havbruket får mer pepper enn fiskeflåten, særlig når det gjelder fiskevelferd og miljø.

Førstnevnte landsforening representerer store deler av sjømatnæringen, både innenfor fiskeri og havbruk, mens sjømatrådet jobber for å promotere norsk fisk – både villfanget og oppdrettet – i det store utland.

Nylig spurte vi dem om de noe ulike reglene som gjelder for fiskere og havbrukere når det gjelder selvdød fisk og behandling av fisken før slakt. Reglene er – begrunnet i mattrygghet og dyrehelse – forskjellige, og kan oppleves strengere for oppdrettere enn de er for fiskere.

Fakta

Villfisk som dør som følge av fangsten regnes ikke som selvdød, mens en oppdrettslaks er selvdød så lenge den har dødd av andre årsaker enn slakt eller avlivning. Pelagisk fisk kan fryses uten bløgging og sløying. Oppdrettere kan få fritak fra bløggekravet dersom fisken må slaktes etter uforutsette hendelser, og fritak fra sløyekravet under forutsetning at det gjøres en prøvesløying av et representativt utvalg av det aktuelle partiet med fisk, for å sjekke at den ikke har indre kvalitetsfeil.    

De to organisasjonene har uttalt seg om regelforskjellene her: Dødfiskreglene: – Det skyldes hvordan regelverket er utformet, ikke nødvendigvis forskjeller i fiskens kvalitet

Lite grunnlag for å knytte kritikken til regelverket
Et annet aspekt i denne sammenhengen, er at oppdrettsnæringen tilsynelatende møter hardere kritikk enn fiskerinæringen. Selv om det ikke nødvendigvis er en vitenskapelig sannhet, som kommunikasjonssjef i Norges sjømatråd, Martin Skaug påpeker – er det et inntrykk sjømatrådet deler.

– Når det gjelder spørsmålet om folk er mer kritiske mot oppdrettsnæringen enn mot fiskerinæringen, er det rimelig å si at vi over tid generelt får flere kritiske henvendelser knyttet til laks og havbruk enn til villfangede arter. Selv om miljøpåvirkning og dyrevelferd er tema som ofte går igjen, har vi likevel ikke grunnlag for å knytte dette sammen med regelverket for selvdød fisk og behandling før slakt, sier Skaug.

En typisk kommentar i iLaks’ kommentarfelt på Facebook. Foto: Skjermdump

– Sier ikke noe om hvilken fisk som er tryggest eller best
Sjømat Norge opplever også at oppdrettsnæringen oftere får hardere skyts rettet mot seg.

– Oppdrettsnæringen møter ofte større offentlig oppmerksomhet og kritikk enn fiskerinæringen, særlig knyttet til miljø og fiskevelferd. Men strengere regler betyr ikke at oppdrettsfisk er mindre trygg mat. Forskjellene i regelverket skyldes ulike produksjonsformer, risikoer og kontrollmuligheter. De sier ikke noe om hvilken fisk som er tryggest eller best å spise, uttaler fagsjef for fiskehelse i Sjømat Norge, Lone Flyvholm.

Risikoen anses som lav for at villfangst har vært selvdød før fisken havnet i garnet. Dersom det er mistanke om selvdød villfisk før fangst, må den sorteres bort. En oppdrettslaks regnes som selvdød så lenge den døde av andre årsaker enn slakt eller avlivning. Selvdød fisk skal ikke gå til menneskemat. Foto: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet

Omfattende krav til begge
Når det gjelder forskjellene i regelverket, påpeker Skaug at det er strenge krav til mattrygghet og kvalitet i begge næringene.

– Det vi kan slå fast, er at norsk sjømat er underlagt omfattende krav til mattrygghet, sporbarhet og kvalitetskontroll, enten den kommer fra fiskeri eller havbruk. Det viktigste er at disse reglene etterleves, slik at forbrukerne kan stole på at sjømaten som selges er trygg å spise og oppfyller gjeldende krav, enten den kommer fra fiskeri eller havbruk, sier han.

Les også: Fiskere møter andre krav for dødfisk enn oppdrettere. Mattilsynet forklarer hvorfor.