Kystkommunene går glipp av over 900 millioner kroner etter mislykket lakseauksjon

Bare én femdel av kapasiteten i årets havbruksauksjon ble solgt. Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) ber regjeringen raskt legge den usolgte kapasiteten ut på nytt.

Hvert annet år selger staten retten til å produsere mer oppdrettsfisk i områder der miljøtilstanden tillater vekst. Oppdrettsselskapene byr på denne produksjonskapasiteten i en auksjon, og 55 prosent av inntektene går til kommuner og fylkeskommuner med oppdrett gjennom Havbruksfondet.

Av 7.750 tonn kapasitet som ble lagt ut på auksjon 11. november, ble bare 1.560 tonn solgt. Mowi var eneste budgiver og kjøpte 780 tonn i produksjonsområde 1 (Svenskegrensen–Jæren) og 780 tonn i produksjonsområde 12 (Vest-Finnmark). I produksjonsområde 13 (Øst-Finnmark) ble det ikke solgt noe.

Fakta

  • Auksjonen ble holdt 11. november 2026.
  • 7 750 tonn kapasitet ble lagt ut, fordelt på produksjonsområde 1, 12 og 13.
  • 1 560 tonn ble solgt, drøyt 20 prosent. Mowi var eneste budgiver.
  • Før auksjonen ble 339 tonn solgt til fastpris (270 000 kroner per tonn).
  • Minsteprisen i auksjonen var 270 000 kroner per tonn, mot 170 000 kroner i 2024.
  • Samlet ble det kjøpt vekst for 512,5 millioner kroner gjennom fastpris og auksjon.
  • 55 prosent av inntektene går til kommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet. Årets salg gir dem om lag 282 millioner kroner.
  • Hadde de usolgte 6 190 tonnene blitt solgt til minstepris, ville kommuner og fylkeskommuner fått rundt 920 millioner kroner mer (NFKKs beregning).

Les også: Slakter fiasko-auksjon: – Fullstendig Hawaii styring av en av Norges aller viktigste næringer

NFKK har regnet ut at kommuner og fylkeskommuner ville fått rundt 920 millioner kroner mer gjennom Havbruksfondet dersom hele restvolumet var blitt solgt til minsteprisen.

– Dette merkes ikke bare i oppdrettsselskapenes regnestykker. Det merkes i kommunebudsjettene langs kysten, sier Amund Hellesø, styreleder i NFKK og ordfører i Nærøysund kommune, i en pressemelding.

Pengene er allerede budsjettert
Flere kommuner har allerede lagt deler av de forventede inntektene fra Havbruksfondet inn i budsjettene sine.

– Kommunene stiller sjøarealene til disposisjon og legger til rette for næringen. Da må vi også kunne regne med stabile og forutsigbare inntekter fra verdiskapingen som skjer der, sier Hellesø.

Stortinget har bedt regjeringen videreutvikle Havbruksfondet for å sikre stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn. NFKK mener årets resultat viser at vedtaket må følges opp raskt.

Krever ny auksjon raskt
NFKK ber regjeringen legge den usolgte kapasiteten ut i en ny auksjon, med en innretning og et prisnivå som gir reell mulighet for salg.

– Når det meste av kapasiteten blir stående usolgt, får verken næringen eller kystsamfunnene noe igjen for den. Kapasitet som selges til en lavere pris, gir mer til kommunene enn kapasitet som ikke blir solgt i det hele tatt, sier Hellesø.

Amund Hellesø. Foto: Bård Gudim

Minsteprisen i årets auksjon var 270.000 kroner per tonn, mot 170.000 kroner i 2024. Prisen alene forklarer likevel ikke den lave interessen. Auksjonen var begrenset til tre produksjonsområder, og bare et fåtall selskaper hadde mulighet til å by.

Et varsku om rammevilkårene
NFKK mener resultatet også bør tas med inn i oppfølgingen av havbruksmeldingen. Nettverket vil ha en regulering som i større grad bygger på dokumentert miljøpåvirkning hos den enkelte aktør, og som gir selskaper med gode miljøresultater og god fiskevelferd bedre muligheter til å vokse. NFKK ønsker et bredt politisk forlik om framtidens havbruksregulering, og mener overgangen ikke bør trekke ut i tid.

– Vi skal være forsiktige med å peke på én enkelt årsak til at interessen ble så lav. Men når fire av fem tonn blir liggende usolgt, er det et varsku. Vi trenger rammevilkår som gjør det attraktivt å investere i bedre miljøløsninger langs kysten – og at arbeidsplassene bygges her, sier Hellesø.

Oppdrettsanlegg ved Karlsøy i Nord-Troms. Foto: Ludovic Charlet