Nytt regelverk om utslipp fra akvakulturanlegg i sjø

I februar innførte Nærings- og Fiskeridepartementet og Klima- og Miljødepartementet et nytt regelverk om forurensning fra kystnært havbruk. Regelverket kan innebære en klarlegging og forenkling, men det avhenger av hvordan det praktiseres.

Endrede krav til forundersøkelse før søknad om ny lokalitet tas under behandling

Det nye regelverket viderefører dagens ordning med samordnet saksbehandling og tildeling av lokalitetstillatelser i sjøen. Det skal fortsatt sendes en akvakultursøknad til fylkeskommunen via Altinn. Nyheten er at kravene til den dokumentasjonen som skal vedlegges en søknad om ny lokalitet er sterkt utvidet. Systemet er fortsatt slik at manglende dokumentasjon fører til avvisning av søknaden.

De nye kravene til dokumentasjon er inntatt i laksetildelingsforskriften § 8-9 og andre arter-forskriften § 10b. De gjelder altså både for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret og arter som omfattes av andre arter-forskriften.

Dokumentasjonen skal inneholde rapporter etter forundersøkelser gjennomført i henhold til NS 9410:2016 eller tilsvarende. Det er syv minimumskrav til forundersøkelsens tematiske omfang. Krav om strømmåling og kartdokumentasjon videreføres. I tillegg kommer krav om partikkelanalyse, hydrografimålinger (særlig dersom lokaliteten ligger i dypområde hvor det er risiko for oksygenmangel utenfor overgangssonen), mer omfattende B- og C-undersøkelser og analyse av sedimentprøver. Flere av undersøkelsene skal i tillegg gjøres på en referansestasjon minimum 1 km fra omsøkt lokalitet.

Som nevnt må denne dokumentasjonen være utarbeidet før søknad om lokalitetstillatelse kan tas under behandling. Dette vil også gjelde dersom det er flere oppdrettere som leverer søknad om tillatelse til å benytte samme lokalitet. Det fremstår svært urimelig og unødig kostnadsdrivende at flere søkere i et slikt tilfelle må utarbeide omfattende rapporter om de samme tema. Regelverket mangler fortsatt en gjennomtenkt regulering av situasjonen der flere søker om samme lokalitet – noe som etter vår oppfatning er svært uheldig.

Ny hovedregel om utslippstillatelse

Det nye systemet innebærer at man som hovedregel ikke lenger trenger særskilt tillatelse etter forurensningsloven for å etablere akvakulturdrift av fisk i sjø ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. I de fleste tilfellene vil det nå være tilstrekkelig med tre tillatelser, etter matloven, havne- og farvannsloven og akvakulturloven.

Statsforvalteren avgjør i det enkelte tilfellet om det kreves utslippstillatelse dersom ett av fire alternative vilkår er oppfylt. Vilkårene er opplistet i forurensningsforskriften § 34-2 annet ledd og det dreier seg om situasjoner der det lokale miljøet kan bli skadet av akvakulturvirksomheten.

Statsforvalter vil imidlertid fortsatt ha en aktiv rolle i behandlingen av den enkelte lokalitetssak fordi fylkeskommunen etter forskrift om behandling av akvakultursøknader § 4 fjerde ledd skal innhente en bekreftelse på at Statsforvalter ikke vil kreve utslippstillatelse. Hvis Statsforvalter bruker tid på å gi en slik bekreftelse kan det forsinke saksbehandlingen.   For å forenkle Statsforvalters saksbehandling kan det derfor være viktig at den som søker om lokalitetstillatelse også gir en konkret begrunnelse for hvorfor søker mener at utslippstillatelse ikke skal kreves. Det kan her være hensiktsmessig å vise til eventuelle andre liknende lokaliteter der det ikke er krevet utslippstillatelse. Ved vurderingen av om utslippstillatelse skal kreves skal Statsforvalter behandle like tilfeller likt.

Nye regler om miljøovervåkning under driften

Som en del av det nye regelverket er det innført nye og mer omfattende krav til miljøovervåkning i driftsfasen. Disse kravene er inntatt i akvakulturdriftsforskriften §§ 40a – 40e og innebærer mer omfattende krav til B- og C-undersøkelser, overvåkning av grenseverdier i sedimentprøver ved anlegget og befaring av strandsonen. I tillegg kan det kreve hydrografimålinger. Akvakulturdriftsforskriften §§ 40f – 40h gir regler om tiltak ved uakseptabel miljøtilstand. Det er Fiskeridirektoratet og Statsforvalter som etter akvakulturdriftsforskriften § 67 har myndighet til å forvalte systemet. I tillegg er det gjort endringer i akvakulturdriftsforskriften § 67 femte ledd som nå fremstår som hovedregelen om myndighetenes adgang til å pålegge oppdretter tyngende tiltak, herunder nedleggelse av driftsforbud, dersom miljøforholdene ved en lokalitet blir for dårlige. Det er uheldig at slike viktige bestemmelser om hjemmel til tyngende inngrep gjemmes bort i et siste ledd i en forskriftsbestemmelse som ellers dreier seg om noe annet.