Beregninger gjort av Nordlandsforskning viser at fôrslanger i oppdrettsnæringen årlig fører til utslipp av 10 til 100 tonn mikroplast i havet.
– Utslippet fra fôrslangene er likevel betydelig mindre enn fryktet, skriver Nordlandsforskning i en pressemelding.
Til sammenligning er det beregnet at klesvaskingen vår står bak 60 tonn mikroplastutslipp til havet i året, ifølge forskningsinstituttet.
Utviklet egen modell
Naturvernforbundet anslo i 2017 et mikroplastutslipp på 316 tonn per år, ifølge en artikkel i VG. Flere i oppdrettsbransjen reagerte på regnestykket fra Naturvernforbundet, og at VG publiserte tallene uten å ha faktasjekket opplysningene.
Som del av det FHF-finansierte Havplast-prosjektet har Nordlandsforskning gjort nye beregninger, uten at prosjektet ga tid og ressurser til å gjennomføre et fysisk måleprogram. Forskerne utviklet derfor en egen modell, basert på beregningsmodeller brukt i petroleumsbransjen.
– Modellen simulerer erosjon i fôrslangene og dermed mengden mikroplast som løsner og havner i havet, forteller seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning.
– Simuleringene indikerer at nasjonalt utslipp av mikroplast fra fôrslanger ligger i størrelsesorden 10 til 100 tonn mikroplast per år, fortsetter Vangelsten.
– Nullutslipp umulig
Gjennom dialog med bransjen oppdaget forskerne store forskjeller fra oppdretter til oppdretter, og fra anlegg til anlegg.
– Vi anbefaler tiltak som erfaringsutveksling innad i bransjen, og standardisering og opplæring i forbindelse med design, installasjon og drift av fôrsystemene. Dette kan gi betydelige utslippsreduksjoner, mener Vangelsten.
Forskeren tror likevel ikke at nullutslipp er mulig med dagens systemer.
– Det finnes en praktisk grense for hvor lave mikroplastutslipp det er realistisk å regne med ved bruk av dagens teknologi. Andre tekniske løsninger som vannbåren fôring, kan være en mulighet for å få ytterligere reduksjoner.
Anbefaler måleprogram
Det er noen usikkerhetsmomenter knyttet til den nyutviklede modellen. Begrensede datamengder og mangel på fysiske målinger er eksempler på faktorer som gjør beregningene usikre.
– Det er grunn til å tro at modellen underestimerer tapet av mikroplast noe. Blant annet derfor anbefaler vi at det iverksettes et systematisk måleprogram på brukte fôrslanger, slik at modellen kan kalibreres, avslutter Vangelsten.
