– Situasjonen i disse områdene i dag er at det er for mye lus. Det er fortsatt rødt, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap). Vi har spurt henne om miljøfleksibilitetsordningen – og muligheten for utsatt nedtrekk i PO3 og PO4.
Til info: Intervjuet med Myrseth ble gjort før det ble kjent at Stortinget nå krever forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning innen året er omme.
– Det er for mye lus, for mye sykdom og for høy dødelighet. Det mener jeg på sikt er veldig skadelig for omdømmet. Og næringen har et stort ansvar for dette selv. Det sier jeg som en minister som er opptatt av næringen, og mener at det er en fantastisk næring som skaper store verdier langs hele kysten, sier Myrseth.
iLaks møter statsråden på hos Havforskningsinstituttet (HI), der hun er på besøk for å høre om risikoer knyttet til havbruksnæringen – blant annet. Her tar hun seg tid til en prat.
Uaktuelt
Myrseth sier hun har forståelse for at oppdrettere i de «røde områdene» (produksjonsområde 3 og 4, fra Karmøy i Rogaland til Stad i Vestland) står i en krevende situasjon, etter at de fikk vedtatt nedtrekk som medfører at de må redusere produksjonen med inntil seks prosent. Å utsette nedtrekket til 2025, som flere har tatt til orde for, er likevel uaktuelt.
– Hvorfor er det ikke mulig å utsette?
Statsråden står fast ved at beslutningen om nedtrekk i PO3 og PO4 følger opp Stortingets vedtak og trafikklyssystemet. Her skjærer hun laks på prøvemottaket til HI i Bergen, med veiledning fra overingeniør Siren Hatland (til venstre). Foto: Tina Totland Jenssen– Trafikklysordningen er politisk vedtatt i Stortinget. Jeg har ingen myndighet til å gå utover det, og forholder meg til vedtaket. Det er for mye lus i områdene, og det endrer seg ikke over natta. Her vil løsningene ta tid uansett. Det endrer seg ikke til neste år, sier Myrseth.
– Av en annen oppfatning
Flere oppdrettere i PO3 og PO4 har reagert kraftig på det siste nedtrekket, og nylig gikk 14 ordførere fra Vestland sammen om et opprop mot regjeringen. Ordførerne, som tilhører Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ville ha nedtrekket utsatt til 2025.
– Vi er helt klar over situasjonen. At miljøene der, både politisk og i næringslivet, har klare, sterke meninger – det har jeg full respekt for. Så er jeg likevel av en annen oppfatning når beslutningene til syvende og sist skal tas. Og de er jo allerede tatt, sier Myrseth, og fortsetter:
– Jeg forstår godt at de lokalt er opptatt av å ivareta sitt næringsliv. Det er viktig for oss også. Jeg må uansett forholde meg til Stortingets vedtak.
Firda Seafood Group er blant aktørene som har engasjert seg i kampen mot nytt nedtrekk. Her er ansatte fra Firda Seafood sammen med ansatte ved foredlingsanlegget Martin E. Birknes Foto: Firda Seafood GroupHun gjentar at det finnes ordninger der oppdrettere i røde områder kan søke om å få slippe nedtrekk (unntaksvekst), dersom de kan vise til tilstrekkelig lave lusetall.
Mange har tatt til orde for en miljøfleksibilitetsordning, der oppdrettere kan øke produksjonen dersom de flytter laksen over i lukkede/semilukkede løsninger – et insentiv som belønner aktører som lykkes i å hindre utslipp og spredning av lakselus. En slik ordning var også et av premissene Venstre og Pasientfokus la til grunn, da de inngikk forlik med regjeringen om å innføre grunnrenteskatt på 25 prosent, våren 2023.
Ikke gryteklar
«Nå står ballen på straffemerket for ministeren. Det er bare å sette den i mål» – og «regjeringen har hatt miljøteknologiordningen i en skuff i flere år. De kunne benyttet muligheten til å forskuttere det arbeidet som Havbruksutvalget har kommet med, som går på enten en videreføring av miljøteknologiordningen eller en miljøfleksibilitetsordning».
Sitatene om miljøfleks er signert stortingsrepresentantene Alfred Bjørlo (Venstre-politiker og medlem av næringskomiteen), og Olve Grotle (Høyres fiskeripolitiske talsmann). Myrseth har imidlertid uttalt at regjeringen vil vente til den nye havbruksmeldingen er klar.
– Flere mener at miljøfleksibilitetsordningen ligger klar. Hvorfor må den da vente til havbruksmeldingen kommer i 2025?
Ifølge statsråden vil departementet følge opp punktene i grunnrenteskatt-forliket i forbindelse med havbruksmeldingen. Her med administrerende direktør for Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø. Foto: Tina Totland JenssenLes også: Nå er regjeringen på overtid med sin miljøteknologiordning
– Det lå ikke en gryteklar miljøteknologiordning i skuffen før siste kapasitetsjustering. Det er ikke sånn at det bare var å rulle ut en ny ordning, sier Myrseth.
Ifølge ministeren er regjeringen opptatt av å følge opp vedtakene som ble gjort av Stortinget som anmodningsvedtak da grunnrenteskatten ble innført.
– Vi jobber med hvordan vi skal følge opp de best mulig, også i dialog med partene man har inngått forlik med. Vi skal komme tilbake når det er klart.
Stortinget presser på
Etter denne samtalen ble det kjent at Høyre nå sikrer seg et bredt flertall på Stortinget om at et forslag om miljøfleksibilitetsordning for havbruksnæringen skal komme på plass i 2024. Ifølge næringskomiteen stiller alle partiene seg bak dette, utenom Rødt.
Les også: Krever forslag om miljøfleksiblitetsordning fremlagt før året er omme
– Det vil medføre en mer rettferdig ordning, hvor en både kvitter seg med gratispassasjerproblemet, og insentiverer og ansvarliggjør den enkelte oppdretter, uttalte næringskomiteens talsperson i saken, Linda Hofseth Halleland (H).
Myrseth, som deltar på One Ocean Week i Bergen, har så langt ikke kommet tilbake til iLaks med en kommentar til dette.
