Veggismat, som smaker som sjømat, er bra å markedsføre, men det bør ikke gjøres på bekostning av havbruk. Nye investeringer må støttes av formål og ikke bare av kortsiktige gevinster.
Alternativ sjømat eller veggis-sjømat, som jeg kaller det, er en ny matindustri som det ofte blir snakket om i media, og det er en økende nisje blant unge matforbrukere som antagelig ser etter alternative sjømatalternativer. De har blitt fortalt av media at sjømat som kommer fra havet eller som har blitt oppdrettet i merder, ikke er en bærekraftig måte å produsere mat på. De blir fortalt at ekte sjømat er full av antibiotika, kjemikalier, sykdommer, og at dette er en dårlig måte å produsere mat på.
Markedsførere av såkalt alternativ sjømat fremstiller seg som havets frelsere, og hevder at hvis du spiser denne nye typen sjømat, laget av planter, vil du være et rettferdig og bevisst menneske. Noen som spiser sunne og ufarlige sjømatalternativer med oppfatning av at de ikke skader havet.
Mange lesere kan føle det samme som meg at vi jobber i en bransje som er stolt av å produsere bærekraftig og sunn mat. Folk trenger sjømat fra havbruk fordi det er den beste måten å produsere sunn mat på en bærekraftig måte. Men det er en gruppe innen sjømatnæringen, som ikke ser ting på samme måte.
Hiver seg på bølgen
De hiver seg på bølgen og markedsfører denne typen alternativ sjømat. Disse nye produktene er laget med noen få plantebaserte ingredienser. Kjemikalier (gode kjemikalier, ifølge dem) tilsettes for å få dem til å smake og se ut som sjømat.
Er dette virkelig en sunn trend? Er de virkelig oppriktige med sjømatnæringen hvis de fremmer trender som har lite å gjøre med bærekraftig og sunn mat? Hvilke fordeler vil disse kjemisk fylte plantebaserte produktene ha for forbrukerne i det lange løp?
Både David og Goliat
Hvorfor er disse aktørene på begge sider av bordet, for eksempel sjømatnæringen og den kommende plantebaserte sjømatnæringen?
La oss se på irlandsbaserte Hatch Accelerator, som et klassisk eksempel. Hatch Accelerators datterselskap Hatch Blue regner seg som verdens første bærekraftige globale akselerator for akvakultur, som investerer i nyetableringer i sjømatnæringen, men vil de investere i plantebasert sjømat eller ekte sjømat?
Det er som om noen sier: «Vi vil gi dere begge mulighetene, hva som helst som kan gi oss mye penger på en rask måte, men hvem bryr seg om den langsiktige innvirkningen på havbruksnæringen?» De kan like godt si: «Dette er hva forbrukeren ønsker, men hvor er hensikten og det langsiktige perspektivet på forbrukerens helse?»
Hva med å utdanne forbrukeren og fortelle dem hva som i virkeligheten er bra for dem? Vil det å hive seg på bølgen være godt for helsen til mennesket i det lange løp? Hva med å fortelle sluttbrukerne hele historien?
Hvorfor det betyr noe?
Det er mange mennesker som tar livs- eller karrierevalg basert på meningen bak det de gjør. Det har virkelig betydning hvordan disse store aktørene opererer eller tenker på matens fremtid fordi det påvirker hele samfunnets helse og velferd.
Hele historien er annerledes
Cellebasert sjømat er en gimmick på et annet nivå. De markedsfører seg som frelsere av planeten, havet og alt i mellom. Markedsføringen deres er basert på kontradiktorisk markedsføring. Hvis du studerer noen av disse selskapenes markedsføringsmateriell, vil du se at de ofte sier at tradisjonell fiskeproduksjon er full av antibiotika og at de blir oppdrettet i skittent vann.
Gjennomsnittsforbrukeren vet veldig lite om matsystemet og hvor mye de blir overtatt av denne typen kontradiktorisk markedsføring. Denne fortellingen må endres, og den må endres av de som fremmer bærekraftig havbruk.
Ikke på bekostning av havbruk
Veggismat som smaker som sjømat er god og bør markedsføres, men det bør ikke gjøres på bekostning av havbruk. Ved å sette havbruk i et dårlig lys, kan det godt tiltrekke seg investeringer på kort sikt, men hvis du er her på lang sikt, er det ikke lurt å demonisere eksisterende akvakulturproduksjon for kortsiktige gevinster.
