– Hva er problemet med trafikklysene?

Trafikklysene er igjen høyaktuelle. Oppdretterne på Vestlandet har gått til sak på nytt, og Nærings- og Fiskeridepartementet vurderer nye nedtrekk og ny vekst etter at høring om nye forskrifter ble avsluttet forrige uke.

Jeg har ingen rolle i den forestående rettssaken, men jeg har siden 2017 arbeidet for oppdrettere på Vestlandet i forbindelse med de forvaltningsavgjørelsene som hvert annet år avgjør om det skal bli nedtrekk eller ikke.

iLaks omtalte i går en artikkel i Bergens Tidende tidligere i uken der avdelingsdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskningsinstituttet uttaler seg svært kritisk til rettssaken. Hun gir blant annet uttrykk for at oppdrettsnæringen reiser sak mot forskningen, og hun fremstår som personlig indignert. Det er ikke uproblematisk at en forsker med en nøkkelrolle i den faglige forvaltningen av trafikklyssystemet viser et slikt personlig engasjement.

Inntrykket kan bli at oppdrettsnæringen bruker rettssystemet for å få fortsette med en produksjon de vet er miljøskadelig. Saken er imidlertid ikke så enkel. Trafikklyssystemet er en miljøregulering som skal balansere hensynene til miljø og næring. Uriktige produksjonsreduksjoner på Vestlandet har store negative ringvirkninger for næringsliv og sysselsetting i regionen. Det er en selvfølge at næringen engasjerer seg sterkt i en slik sak.

Trafikklyssystemet er ikke en regulering der det faglige grunnlaget som presenteres av Styringsgruppen, der Havforskningsinstituttet og Boxaspen står sentralt, bestemmer om det skal være produksjonsreduksjoner eller vekst. Styringsgruppen presenterer sine resultater for Nærings- og Fiskeridepartementet som bestemmer. Regelverket fastslår at departementet «kan» følge Styringsgruppens faglige råd om nedtrekk. De kan også la være. Dette er en politisk og administrativ beslutning som skal avgjøres etter de rettslige spillereglene for slike avgjørelser. Det er disse beslutningene som prøves for retten.

Det faglige grunnlaget for reguleringen er selvsagt viktig i rettssaken. At Boxaspen, som representant for Styringsgruppen, innkalles som vitne i en slik sak er naturlig for å opplyse saken. Det er ingen grunn til å oppfatte det som et angrep på forskningen. 

Det er imidlertid grunn til å spørre om Styringsgruppens medlemmer har den nødvendige uavhengighet og nøytralitet i forhold til sin løpende oppgave i trafikklyssystemet. Denne problemstillingen illustreres godt av artikkelen i Bergens Tidende. Her gir avdelingsdirektør Boxaspen, med sterke følelser, uttrykk for hva hun mener om saken og oppdrettsnæringens synspunkter på forskningen. Man kan på bakgrunn av artikkelen forestille seg hvilke følelser hun ville ha om hun som medlem av Styringsgruppen blir presentert for forskningsresultater som indikerer at Styringsgruppens tidligere konklusjoner er feil. Det ville antakelig være vanskelig for henne, og det er etter mitt syn hovedgrunnen til at det må stilles spørsmål ved om medlemmene av Styringsgruppen har den nødvendige uavhengighet.

Det er nemlig ikke enkle faglige spørsmål som ligger til grunn for trafikklyssystemet. De faglige spørsmålene er ekstremt kompliserte og usikre og baserer seg blant annet på modeller som skal beskrive hvordan lus fra oppdrettsanleggene sprer seg i sjøen og treffer villakssmolten som svømmer fra elv til hav. Styringsgruppen har selv understreket kompleksiteten og sammenliknet dette med metrologi. En viktig forskjell er imidlertid at vi får fasiten for værmeldingen hver eneste dag, mens det er vanskelig å finne noe fasitsvar på hvordan lus fra oppdrettsanleggene faktisk påvirker villaksen.

Oppdretterne på Vestlandet har vært skeptiske til grunnlaget for gjentatte nedtrekk, særlig etter at de har iverksatt omfattende tiltak for å redusere produksjonen i anleggene i den perioden da villaksen svømmer ut av fjordene. De har derfor finansiert omfattende egen forskning og kommet med resultater som gir grunnlag for å stille store spørsmålstegn ved det kunnskapsgrunnlaget som trafikklyssystemet i dag bygger på. 

Etter min oppfatning ligger imidlertid den største mangelen i trafikklyssystemet i departementets behandling av den store faglige uenighet som er avdekket gjennom saksbehandlingen helt fra 2017. Regelverket forutsetter at den faglige uenigheten løses som en del av departementets saksbehandling. En forsvarlig forvaltningsmessig saksbehandling av slike kompliserte og omstridte faglige spørsmål forutsetter en åpen dialog som tar uenigheten på alvor. Saksbehandlingen i trafikklyssystemet er imidlertid preget av at den forskningen som er kritisk mottas med taushet eller med korte kommentarer som kun fastslår at den ikke er relevant. Myndighetene har på denne måten bidratt til at det forblir steile fronter og at den delen oppdrettsnæringen på Vestlandet som igjen har gått til sak oppfatter at de har god grunn til å mene at nedbyggingen er både feilaktig og urettmessig.