Over flere år, og i stadig høyere tempo endres regelverket rundt utviklingen av norsk havbruksnæring. Når vi kikker oss i speilet, er det interessant å se hvor dårlig både forarbeidet og analysene underveis har vært. Trafikklyssystemet (TLS) er et godt eksempel på et system som aldri skulle vært satt i verk.
I forbindelse med blant annet Havbruksmeldingen kommer det frem at forvaltning og
forskning (den statlige) ønsker mere og oftere data fra havbruksanleggene. Isolert sett er
dette interessant all den tid de i dag ikke nytter det meste av den data (kunnskap) som
allerede er innrapportert til dem.
I Trafikklyssaken har det med jevne mellomrom kommet frem, fra forvaltningen, at
produksjonen i de røde områdene, PO3 og PO4 ikke har blitt redusert, men tvert imot økt. Da trafikklyssystemet ble satt i verk ble det ikke gjort en grunnleggende analyse av situasjonen i havbruksnæringen i de ulike PO-ene. Blant annet var det ingen i forvaltning eller statlig forskning som vurderte utnyttelsesgrader av MTB, lokalitetsstruktur eller lignende. Ettertiden har vist at de ikke gjorde og/eller evnet å gjøre et grunnleggende forarbeid. Slik ser vi òg når det gjelder kunnskapen rundt Havbruksmeldingen, og slik ser vi at mangel på/unndragelse av kunnskap gir retninger som kun skaper nye problemer.
Les også: – Det er vanskelig å forstå hvorfor Torgersen er så imot åpen diskusjon om lakselus
Endringen
I perioden 2010 – 2012 ble det etablert brakkleggingssoner og lusekoordineringsområder i Hardangerfjorden og Bjørnafjorden. Det var myndighetene som presset på, og formålet var å få bedre kontroll på sykdomsutvikling og lakselus. Omstillingen kostet næringsaktørene rundt 700 millioner kroner – en engangskostnad for å komme inn i rett produksjon med ny sonestruktur. Samtidig førte det til at en måtte spre produksjonen sin over flere områder/fylker (i dag PO-er).
I perioden 2012 – 2016 (sånn cirka) opplevde næringsaktørene i Hardangerfjorden/PO3 at de medikamentelle avlusningsmetodene sluttet å virke. Nye metoder var nødvendige, både forebyggende og til direkte avlusning. Fremveksten av mekaniske løsninger kom for alvor i gang. Mye nytt måtte bygges både på land og på sjø for å komme i forkant.
Fra et problem oppstår til det løses, tar det ofte 10 – 15 år. Når forvaltningen ikke forstår den grunnleggende dynamikken i omstillingsarbeid, så bærer det ofte galt av sted. Resultatet Grafen under viser behandlingseffekten gitt i prosentvis endring i mobile lus fra en uke etter lusebehandling i et anlegg. I 2013, da fortsatt noen medikamentelle avlusningsmetoder hadde funksjon, var behandlingssuksessen på i overkant av 60 %. Deretter falt den til under 30% i 2016, for så å stige igjen. Først i 2023 var den tilbake på samme nivå som i 2013, og i dag ligger den rundt 70%.
Grafen er et godt eksempel på at et problem oppstår, og at det tar tid å komme på rett spor igjen. Dette er en kjent dynamikk for de fleste i havbruksnæringen nasjonalt, selv om ulike regioner er ulikt stilt.
Men det interessante med grafen er ikke det «kjente» med mønsteret, men det som skjer rundt – mangelen på forståelsen om hvordan dynamikken i og rundt havbruksnæring er, og utvikler seg.
I perioden fra slutten av 90-tallet, og frem til i dag har det meste gått i svingninger:
problem/løsning/tid/penger. Det utfordrende har ikke alltid vært å finne løsningene, selv om det har tatt tid, men mangelen på kunnskap, forståelse, rett handling fra myndighetenes side.
I perioden fra 2012/13 og frem til i dag har andre forhold også styrket seg i Hardangerfjorden/PO3:
Antall kjønnsmodne hunlus er redusert med mer enn 50%. Det samme gjelder òg for
de bevegelige, mens de fastsittende er redusert ytterligere.
Produksjonen har ikke økt iht. den til enhver tid gjeldende konsesjons-MTB.
Dødeligheten i havbruksanleggene er nesten tilbake på nivået fra 2012/13.
Antall lokaliteter som avluses har gått ned, og det samme har antallet avlusninger
samlet sett. Det avluses jevnere gjennom året, og en unngår for store svingninger/
belastninger.
Sykdomssituasjonen hos fisken er samlet betydelig bedre.
Mangelen på samsvar
I henhold til Havforskningsinstituttets Virtuelle Postsmolt Modell (HI-VPS), en av de grunnleggende modellene i Trafikklyssystemet, så var PO3 gul/grønn i 2013, mens det var rødt i 2023. Med de forbedringer som er gjort i sjø, beskrevet over, må det stilles spørsmål ved om det er faktiske målinger eller modellene (estimatene) som skal styre utviklingen av Norges viktigste kystnæring?
Målbare fakta fra Hardangerfjorden/PO3 viser at utviklingen går i rett retning. Grafen over er illustrerende for utviklingen/hvordan en løser problemer som oppstår. Det interessante er ikke utviklingen, men at myndighetene hverken følger og/eller analyserer denne, og ut fra denne type arbeid, ser på hvordan en kan bli enda bedre – flytte seg enda et hakk opp. Skru litt på en regel her, og en regel der – stramme inn litt ett sted og gi mer slakk et annet sted. I stedet går de all inn. Alt skal endres. At vi i det hele har et forslag til en ny havbruksmelding, tilkjennegir en myndighet og en forvaltning som dessverre ikke er på høyde med situasjonen de er satt til å forvalte. Det er ikke sikkert kunnskapsnivået deres er for lavt, men det er helt klart at de ikke evner å koble praktiske forhold, faktiske tall, og forskning. Dette er ikke særskilt for havbruksnæringen, men forvaltningen av næringen skiller seg klart ut om en sammenligner med olje/gass/energi, gruvedrift og landbruk.
Trafikklyssystemet skulle aldri vært satt i verk
Trafikklyssystemet ble innført med klare forutsetninger fra Stortinget, men disse er ikke etterlevd av Regjeringen. Hadde forutsetningene vært fulgt opp, ville svikten i systemet blitt avdekket fra start, og feil og mangler kunne blitt rettet opp i – hvis mulig. Mangelen på ekstern kvalitetssikring er en nøkkelfaktor. Trafikklyssystemet slik det praktiseres i dag, er et annet system enn det som ble innført. Det er gjort modellendringer som tegner et «rødere» bilde og det tas en rekke utenforliggende hensyn – for å tegne et stadig mer uriktig, negativt bilde. Konklusjonen er at systemet aldri skulle vært satt i verk i den form, og på den måten som ble gjort – i strid med Stortingets forutsetninger.
