I arbeidet med Havbruksmeldingen har Nærings- og fiskeridepartementet bedt om innspill på hvordan man kan best kan gjennomføre en prosess for etablering av et system for lusetelling som har høy nøyaktighet. AKVA group ser noen åpenbare muligheter og utfordringer som bør løftes frem i diskusjonen. Frem til endelig nytt regelverk er på plass bør dispensasjonsordningen gjelde som før, blant annet for å gi rom for Stortingets anmodningsvedtak 1054/2025 om en utvidet Miljøteknologiordning.
Norsk havbruksnæring står foran et viktig veivalg. I takt med at myndighetene ønsker en mer presis og kunnskapsbasert regulering av lakselus, blir også spørsmålet om hvordan lus skal måles stadig viktigere. Manuell lusetelling har vært normen og kravet, men automatisk lusetelling viser gode resultater i dette arbeidet, og derfor har Mattilsynet gitt dispensasjoner til om lag 40 virksomheter over en periode på 7-8 år for å kunne ta teknologien i bruk.
Innspill
Nærings- og fiskeridepartementet har nå bedt om innspill til hvordan et framtidig system for automatisk lusetelling kan etableres. Det er et klokt initiativ. For dersom lusetall skal få større betydning for både miljøregulering og produksjonsmuligheter, må vi sørge for at tallene er så representative som mulig.
I dag bygger lusetellingen i stor grad på manuelle prøver. Selv om systemet har tjent næringen godt gjennom mange år, har det også begrensninger. Hver uke, eller hver fjortende dag ved lave sjøtemperaturer, fanges 10 til 20 fisk fra hver merd, bedøves og undersøkes for hånd. Gjennomsnittet fra disse fiskene blir anleggets offisielle lusetall — noen titalls fisk som skal representere opptil 200 000 i hver merd.
Dette var den beste metoden vi hadde da regelverket ble utviklet. I dag finnes det bedre alternativer. AKVA group har blant annet utviklet et smartkamera med toppmoderne sensorer som overvåker fisken fra flere vinkler, som automatisk teller lakselus og som sikrer omfattende datainnsamling. Smartkameraet beregner gjennomsnittlig antall lakselus i hver enkelt merd. I tillegg gir systemet en detaljert oversikt over fordelingen av lus, noe som gir bedre beslutningsgrunnlag for håndtering av fiskens helse og lus. Automatiske lusetellingssystemer, slik som vårt kamera, kan observere fisk kontinuerlig, gjennom hele døgnet og gjennom hele produksjonssyklusen.
Forvaltningens mål bør være enkelt: Regelverket må stimulere til bruk av de metodene som gir det mest presise bildet av den reelle lusesituasjonen. Det betyr ikke at alle automatiske systemer automatisk skal godkjennes. Dersom automatisk lusetelling skal bli en del av det regulatoriske grunnlaget, må myndighetene etablere et tydelig rammeverk for validering og kvalitetssikring. Men kravene bør knytte seg til dokumentert representasjon av faktisk lusepåslag, ikke til hvilken teknologi som brukes. Vi mener derfor at tre prinsipper bør ligge til grunn for det endelige regelverket.
Tre viktige prinsipper
For det første må regelverket være teknologinøytralt. Myndighetene bør definere krav til presisjon, pålitelighet og dokumentasjon, men ikke velge vinnere på forhånd. Ulike teknologier vil utvikle seg raskt de neste årene. Regelverket må ta høyde for nye og bedre løsninger når de kommer. For det andre må regelverket anerkjenne verdien av store datamengder. Ingen målemetode er perfekt, men et system som samler inn millioner av observasjoner gjennom et år, gir et bedre beslutningsgrunnlag enn ukentlige manuelle prøver. Regelverket bør derfor i større grad vurdere kvaliteten på den samlede dataleveransen enn enkeltmålinger på ett bestemt tidspunkt. Trenddata er bedre enn enkeltmålinger, også fordi det gir rom for å forutse utvikling og planlegge for tiltak.
For det tredje må godkjenningssystemet være forutsigbart og etterprøvbart. Leverandører og oppdrettere må vite hvilke krav som gjelder, hvordan teknologi skal testes, og hvilke kriterier som må oppfylles for å bli godkjent. Uklare prosesser vil forsinke investeringer og redusere innovasjonstakten. Lagring av råbilder, sporbar kobling mellom rapporterte lusetall og bildegrunnlag samt standardiserte formater for tilsynsformål er viktig for sikre etterprøvbarhet. Oppdretter skal enkelt kunne dele data med tilsynet. Ytelsen til automatiske systemer bør dokumenteres gjennom uavhengig sertifisering og standardiserte valideringsprosedyrer.
Det handler om fiskevelferd. Automatisk lusetelling reduserer behovet for håndtering av fisk. Det handler om bedre biologiske beslutninger, fordi endringer i lusesituasjonen kan oppdages tidligere. Og det handler om bedre miljøstyring, fordi myndighetene får tilgang til større og mer oppdaterte datagrunnlag.
Fremtiden er automatisk
Norsk havbruk har lenge vært verdensledende fordi vi har kombinert biologi, teknologi og kunnskap. På lusetellingsområdet har vi nå en mulighet til å gjøre det samme. Sammenlignet med manuell lusetelling gir automatiske systemer myndighetene tilgang til data som er vesentlig mer representative. Det viktigste spørsmålet bør derfor ikke være om automatisk lusetelling skal få en plass i framtidens regelverk. Spørsmålet bør være hvordan vi raskest mulig etablerer et regelverk som gjør det mulig å ta i bruk den beste teknologien, samtidig som tilliten til dataene opprettholdes. Frem til endelig nytt regelverk er på plass, bør dagens dispensasjonsordning gjelde som før.
