– Kapasiteten i servicebåtnæringen er for stor. Vi forventer flere konkurser

Det siste halve året har Midt Norsk Kystservice og Lerow gått konkurs. Seniorrådgiver Einar Stephansen i Rambøll Norge, som har fulgt servicebåtnæringen i flere år, er ikke overrasket og mener det kommer flere konkurser i bransjen.

Tirsdag kastet Lerow på Hitra kortene og meldte oppbud. I juli i fjor gjorde Midt Norsk Kystservice det samme. Begge bedriftene trakk fram et tøft marked som en av årsakene til konkursene.

Einar Stephansen har i flere år laget en oversikt for iLaks over Norges største servicebåtrederier. Han er ikke overrasket over konkursene i Midt Norsk Kystservice og Lerow.

– Kapasiteten i servicebåtnæringen er for stor, det er for mange fartøy i drift. Vi forventer flere konkurser, sier Stephansen til iLaks.

Ham mener det vil styrke øvrige rederi at fartøy taes ut av drift, og at noen legger ned driften.

– Det er de mest driftseffektive og kostnadseffektive rederiene som vil overleve. Det er et sunnhetstegn for næringen at samlet kapasitet blir redusert, sier Stephansen.

– Mange sliter 
Servicebåtnæringen består i dag av 300 fartøy i 60 rederi. I 2018 omsatte denne næringen for 2,4 milliarder kroner. Inntektene dette året økte med elleve prosent, mens driftskostnadene steg med 19 prosent. Resultat før skatt gikk ned med 36 prosent.

Økonomianalysen om servicebåtnæringen for 2019 vil legges fram i samarbeid med iLaks i august i år. Analysen vil vise at servicebåtnæringen har mange finansielt sterke bedrifter, men også kandidater som bør restrukturere eller avvikle driften.

– Regnskapene for 2019 ventes å vise svakere tall. Mange sliter og slik kan det ikke fortsette, sier Stephansen.

Han forteller at Rambøll deler rederiene inn i tre grupper: De ti største, de 15 mellomstore og de 30 små rederiene.

– De ti største har i store trekk god drift og tilfredsstillende økonomi, mens mellomgruppen og de små rederiene har variable resultat, sier Stephansen.

Han viser til at de mellomstore rederiene driver to til fem servicebåter, og har en omsetning  som på mellom 20 og 60 millioner kroner.

– I denne gruppen leverte tre rederi et årsregnskap for 2018 med negativt resultat før skatt. Halvparten hadde svekket kontantstrøm i 2018, målt ved EBITDA (driftsresultat før rentekostnader, avskrivninger, og skatt). De fleste rederiene har store investeringer bak seg. Da forventes at EBITDA øker slik at bankene kan betjenes. Reduseres EBITDA lyser alle varsellamper, sier Stephansen og legger til:

– Gruppen som består av de 30 minste rederiene driver hver en til to servicebåter og omsetning ligger på under 20 millioner kroner. I denne gruppen gikk halvparten av rederiene med underskudd i 2018. Mange sliter med svak økonomi.

Mener flere kan få problemer med bankforbindelse
Daglig leder Hallgeir Ivan Bremnes i Lerow sa tirsdag til iLaks at styret ikke hadde noe annet valg enn å melde oppbud fordi Danske Bank sa opp rederiets bank- og leasingengasjement.

Stephansen mener en av de viktigste jobbene man gjør når man etablerer et firma eller et rederi er å velge sine finansielle partnere.

– Velger man en bank der kredittkomiteen sitter i utlandet med svak fagkunnskap om den norske servicebåtnæringen, kan man ikke forvente at banken skal være en aktiv samarbeidspartner når man får ekstra utfordringer. Samarbeidet i problemfasen fungerer ofte bedre når man ønsker å finne levedyktige løsninger med finansfolk med lokal fagkompetanse og kunnskap om servicebåtnæringen i distriktet. Flere rederi kan oppleve dette i tiden fremover, advarer Stephansen.