I 2014 ble 280.000 tonn restråstoff fra fisket etter hvitfisk, som torsk og sei, kastet på havet, ifølge tall fra Sintef. Potensialet for å utnytte ressursene bedre er dermed stort.
Tråleren Nordstar som eies av rederiet Nordnes i Møre og Romsdal er i gang med å bruke alt fiskeavfallet. Snart skal flere hvitfisktrålere gjøre det samme, skriver Sysla.
Først ute
Frysetråleren Molnes er nylig bygget om for 100 millioner kroner, og er i gang med å teste det nye anlegget nå. Neste år leveres austevollrederiet Halstensen Granits nye båt, som også skal bruke 100 prosent av fisken.
– Vi har holdt på med det i to år, vi var vel de som var først ute, sier daglig leder Tormund Grimstad i Nordnes-rederiet i Møre og Romsdal.
Det gjør de gjennom ensilasje, som vil si at maursyre tilsettes finkvernet fiskeavfall for å konservere restråstoffet. Det flytende produktet brukes i fôr til oppdrettsnæringen.
- Les også: Disse lager ny industri av fiskeavfall
Vil komme flere
Et samarbeid med Hordafôr og datterselskapet Aquarius, og støtte fra blant annet Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond gjorde ombyggingen av Nordstar mulig.
– Vi gjør det for å tjene penger. Restråstoffet vårt er et ettertraktet produkt som er nødvendig for oppdrettssektoren. Når prisen er på et nivå der vi får betalt for arbeidet, er det lett å bære samfunnsansvar, sier Grimstad.
Han er ikke i tvil om at flere fisketrålere etter hvert vil ta vare på enda mer av fiskeavfallet.
– Hvis vi skal få veksten i fiskerinæringen vi trenger, kan det ikke komme fra å hente ut mer av havet. Oppdrett må ta det, og den fisken må ha mat.
Penger og etikk
Frysetråleren Molnes er nylig bygget om for 100 millioner kroner for å kunne utnytte restråstoffet etter fisket bedre. I stedet for at avfallet kastes på sjøen, skal det nå bli proteinkonsentrat som kan brukes i fôr og etter hvert til mat.
Også daglig leder Tore Roaldsnes i Nordic wildfish mener at her er det penger å hente.
– Det er snakk om 40 prosent av det vi tar opp fra havet, som vi så langt har spylt tilbake. I tillegg har det en etisk side, som gjør at vi må jobbe med dette og gjør det vi kan for å utnytte ressursene vi forvalter, sier han.
I fabrikken i tråleren Molnes gjør nyutviklet teknologi det mulig med hydrolyse, noe som ikke er gjort tidligere på grunn av plassmangel. Gjennom denne kjemiske prosessen henter Nordic wildfish ut fiskeprotein, aminosyrer, fiskeolje og fiskekalsium fra restråstoffet.
Bruker spillvarmen
I fabrikken om bord på nye Granit, som leveres til neste år, skal verken fiskeavskjær eller energi gå til spille. Dagens Granit lager presskakemel av avskjæret, der væsken som er til overs spyles på sjøen. Ny teknologi gjør det mulig å ta også vannet i bruk.
– Dette er aldri prøvd på båt før. Det er første gang vi får laget mel og oljeprodukter av råstoff som ikke er eldre enn fire timer, sier daglig leder Inge Haltensen i Halstensen Granit.
Dermed får produktet en langt høyere kvalitet enn før, og kan brukes til ernæring og medisin.
– Vi er litt kry av det, vi har en doktorgradskandidat med oss og samarbeider med Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen om proteiner til utvikling av medisin, sier austevollrederen.
Får Enova-støtte
Varmen fra motorene skal brukes til å drive enkelte av trinnene i fabrikken om bord. Totalt koster det 340 millioner kroner å bygge båten. Enova støtter teknologiutviklingen om bord med 8 millioner.
– Det er en bekreftelse på at kompetente folk synes det vi steller med er spennende og innovativt. I tillegg til at det er hyggelig, har vi helt klart behov for økonomisk assistanse når vi implementerer teknologi som er lite brukt, sier Halstensen.
Også han tror det vil bli mer vanlig at hvitfisktrålerne tar i bruk alt av fisken.
– Det er innlysende at vi må utnytte de verdiene som ligger i råstoffet vårt. Vi har kanskje ikke hatt god nok teknologi og heller ikke et marked som har gitt oss insentiver til å satse på det. Men det har snudd nå.
Har hatt begrenset plass
En av utfordringene med å utnytte alt fiskeavfallet, har vært at trålerne har begrenset lasteromskapasitet, noe som er politisk bestemt ut fra kvotene de har fått tildelt.
Grimstad i Nordnes-rederiet mener noe må gjøres for at det skal bli enklere å utnytte hele fisken.
– Regelverket er ikke tilpasset dette i dag. Vi får ikke lov til å bygge store nok båter, og må redusere lasteromskapasiteten hvis vi skal ta vare på restråstoffet, sier han.
I sjømatmeldingen varsler regjeringen at de vil jobbe for å øke andelen restråstoff som bringes på land, og at det skal være mulig å justere størrelsesgrensene for lasteromsvolum på fiskefartøy når det er behov for det.
