Ovum har tro på at en miljøfleksibilitetsordning vil treffe godt både i de «røde» områdene i vest, og for resten av oppdretts-Norge.
– Det er ikke nødvendig å bruke så lang tid på dette, dersom dialogen mellom næring, leverandørindustri og regjering er god, sier Cato Lyngøy.
Han er daglig leder for selskapet bak Egget. Som mange andre leverandører av teknologi til oppdrettsbransjen, kommer forutsigbare rammer og investeringsvilje blant kundene godt med. Og Lyngøy mener det nye nedtrekket i PO3 og PO4 er utelukkende negativt for vestlands-oppdretterne.
– Det betyr også at kostnadene går opp og de har mindre fri kapital til å investere. Derfor er også Stortingsvedtaket viktig, der det åpnes for å få tilbake nedtrekk ved å gå over i lukket teknologi.
– Dør i snitt flere hundretusener av fisk hver dag
I midten av april stod Siri Vike, Ovums direktør for fiskevelferd og fiskehelse, på talerstolen i Bergen under One Ocean Week. Temaet for anledningen var hvordan de røde trafikklysene på vestlandet påvirker bedrifter.
– Som dere vet er det dessverre Vestlandet som har mest velferdsutfordringer målt i prosentvis antall døde, i tillegg til det røde lyset på grunn av lus. Det trenger ikke være slik. Allerede i dag finnes teknologi som tar bedre vare på dyra våre – uten at det går utover lønnsomhet, sa Vike der.
– Vi er klare til å trykke på knappen for å produsere flere egg, men det går sent fordi de politiske rammene ikke er klare. Kunder vil jo ikke kjøpe et egg i dag, om det kommer insentiv for noe annet i morgen. De politiske rammene har ført til sendrektighet for oss, sier Siri Vike i Ovum. Foto: Ovum281.917 døde fisk i snitt, hver dag i 2023. Det er verken bærekraftig eller lønnsomt, påpekte hun der.
– Det dør i snitt flere hundretusener av fisk hver dag. Det burde være en stor nok motivasjon for å få fart på dette her, sier hun til iLaks om miljøfleksibilitesordningen.
– Jeg sier ikke at alt blir løst med at dette kommer på plass, men det er et viktig steg i riktig retning.
Vippepunkt
– Det er litt dårlig stemning her vest med det nedtrekket. Men vedtaket i næringskomiteen om fortgang i miljøfleksibilitetsordningen er veldig positivt. Og har potensiale til å bli et «tipping point» dersom det lander godt i forskriftsform, sier Cato Lyngøy.
Siden havfestivalen i Bergen har det kommet på plass en ny fiskeri- og havminister i Marianne Næss Sivertsen (Ap). Hun har lovet å innfri på Stortingets krav om at regjeringen fremmer forslag om en teknologinøytral miljøfleks-ordning i løpet av 2024.
– Hvilke forventninger har dere til den nye ministeren?
– Jeg har forventninger til at hun tar tak i stortingets ønske og vedtak, og setter det høyt på agendaen. Det handler om arbeidsplasser her vest, og om bedrifter som sliter økonomisk. Jeg har hørt at hun er en ryddig og dyktig dame. Så det blir spennende å bli kjent med henne, sier Lyngøy.
– Laksen, produksjonsdyret, er kjernen i dette. Alle har alt å vinne på å ta godt vare på laksen, sier Siri Vike. Her med Cato Lyngøy og Egget til venstre for seg. Hun håper miljøfleks-forslaget vil innrettes slik at god dyrevelferd lønner seg. Foto: Tina Totland Jenssen– Jeg tror det er positivt for hele landet. At det treffer godt hele landet rundt, og ikke bare i de røde områdene, legger egg-sjefen til.
Laksen er kjernen
– Arbeidsplasser er viktig, men jeg vil tilbake til laksen: Vi må gi laksen bedre oppvekstvilkår. Kombinasjonen av ny teknologi og miljøfleksordning kan bli veldig positivt for vestlandet. Jeg er også optimistisk til at det er en måte å få vestlandet i posisjon igjen innen oppdrett, sier Vike.
En slik ordning er ikke en kostnad for staten, men det kan gi næringen en verdi, mener hun.
– Det er ikke et økonomisk insentiv, men et insentiv for å øke verdiskapinga. Om man ser det i sammenheng med dødelighet, sier Vike.
– Kunsten er å få næringa til å vokse, og bake denne kaka større i et verdensmarked som vil ha mer laks. På laksens premisser. Da blir det mer til alle, istemmer Lyngøy.
– Når folk blir usikre, så venter de
Ovums representanter opplever at de har fått statlig drahjelp. Egget ble tross alt tildelt seks utviklingstillatelser. Et klekket egg ligger og dupper i Romsdalsfjorden – og selskapet ruger på et enda større egg.
Det første «Egget» fra kartongen. Foto: Trine Forsland– Vi har selv søkt om to lokaliteter langt inni fjorder, som vi har fått. Og som vi ikke hadde fått om det var åpent anlegg. Vi merker at det er en helt annen holdning til dette enn tradisjonelle merder, sier Vike.
– Det var et bra risikoavlastende instrument. Inntil grunnrenteskatten kom, så var vi sikre på at dette skulle vi få til. Det er ingen tvil om at grunnrenteskatten har gjort finansiering vanskeligere, med mindre igjen å investere for, og mindre verdi i konsesjoner, sier Lyngøy.
Skatten skapte regulatorisk uforutsigbarhet. Mindre regulatorisk usikkerhet og hindringer er derimot bra for Ovum, påpeker Vike.
– Når folk blir usikre, så venter de, sier Lyngøy.
