Nytt studie avdekker radikale forskjeller i tilvekst per dag for landbaserte lakseoppdrettere

Det er relativt dårlig avkastning på biomassen, mener konsulent og tidligere oppdretter.

Til daglig jobber Jonny Nikolaisen som rådgiver i konsulentselskapet Afry, tidligere Advansia, men han har lang fartstid innen oppdrett.

– Jeg har også drevet landbasert oppdrett lenge før det ble så utbredt som idag, sier han til iLaks.

– Det er en lang historie. Jeg var daglig leder for det som nå er SalMar på Senja. Det var tilbake på 90-tallet, landbasert matfisk og postsmolt på land. Jeg har vært i Polarlaks, og etterhvert Cermaq. Så var jeg i Afrika, i Lesotho, og startet et ørretanlegg der nede. Gjennom Akvaplan-Niva har jeg også vært med på oppstart av marine arter. Nå er jeg i Afry, beretter han.

Daglig tilvekst
Nikolaisen har studert de børsnoterte og noen av de unoterte lakseoppdretternes tilvekst, med fokus på prosentvis daglig tilvekst på biomassen.

– Jeg har gjort det helt i egen regi. Jeg har holdt på siden de startet opp. Jeg har tatt utgangspunkt i kvartalsrapportene, ved å sammenligne inngående biomasse og biomasse ut.

Studiet avdekker ganske radikale forskjeller i tilveksten.

Høyest tilvekst per dag i dette utvalget har Bue Salmon, med 1,09 prosent per dag. Det er best i klassen, men selskapet har kun en produksjon som er gjennomført med snittvekt på 5,2 kg.

Deretter følger Andfjord Salmon, med 0,93 prosent per dag. Andfjord har relativt kort historikk, og har foreløpig lav tetthet i anlegget på Andøya.

Salmon Evolution kommer deretter, med 0,70-0,75 prosent per dag. Selskapet har, ifølge Nicolaisen, holdt seg stødig siden 2024.

Gigante Salmon kan skilte med 0,64 prosent per dag.

Hardt prøvede Atlantic Sapphire, som har den lengste historikken i dette beitet, har oppnådd 0,44 prosent pr dag.

Kina-baserte Nordic Aqua Partners (NOAP) har slaktet noe stor fisk, men over tid har ikke resultatene vært så spektakulære. Nicolaisen har beregnet en tilvekst på 0,41 prosent per dag.

På bunnen av listen er et selskap som utvilsomt har slitt med driften – og finansieringen. Japan-baserte Proximar Seafood noterer seg for beskjedne 0,12 prosent per dag.

Store avvik
Hva er årsakene til de store avvikene i tilvekst?

Nikolaisen påpeker at det kan være forskjeller i sammensetning av fisk. Likeledes vil det være store avvik i tilvekst om en tar utgangspunkt i rogn og postsmolt. Prosentvis daglig tilvekst vil være vesentlig høyere på rogn enn på postsmolt.

– Det forteller også noe om temperaturstyring. Vi vet ikke når de slakter. Særlig tidspunkt for slakting vil påvirke tallene. Ett kvartal er ikke nok, sier han.

– Proximar har slaktet såpass kort tid. Og NOAP – tidsperioden er for kort til å konkludere, men det er en pekepinn, sier Nicolaisen.

Tallmaterialet gir uansett et grunnlag for refleksjoner.

Dårlig avkastning
– Det er jo det at det er relativt dårlig avkastning på biomassen, for å si det sånn. Veksten er ganske lav. Det at de kan kjøre med optimale temperaturer… det burde vært en bedre avkastning. Altså renten på kapitalen burde vært større. Vekst er rentes rente, og det er kanskje det tallet en lettest kan sammenligne med på tilvekst.

Samtidig understreker han at det er forskjellige produksjonsbetingelser fra anlegg til anlegg og selskap til selskap.

– De kjører med litt forskjellige tettheter, ikke alle er kommet til full tetthet enda. Men Salmon Evolution har møtt disse flaskehalsene, med tetthet og sortering av fisk, sier han.

– Og så har du Hima (Seafood) da, hvor det er blitt helt stilt. De har vel stanget hodet i veggen, sier Nikolaisen.

– Å flytte stor fisk er vanskeligere enn å flytte småfisk. Når en driver settefisk, kan en optimalisere med å flytte småfisk. Man kan ikke flytte storfisk med den teknologien vi har idag. Det funker ikke å flytte to kilo. Excel-arket strander der. Så hvor mye klarer de å optimalisere? En må sikkert legge inn 5-6 års driftserfaring før en ser potensialet i anlegget. Så det å se ett år, det er litt tidlig for å se flaskehalsene.

Et tema for landbasert produksjon av matfisk har vært fisk som hopper i veggene, og skader seg, eller skader annen fisk ved kollisjon etter hopp. Skader, ikke minst på øyne, kan være kritisk for fisken.

– Noe av dette er jo elementær oppdrettskunnskap, men min erfaring med stor fisk på land… den skal den ikke hoppe så mye. Det er akkurat som i en merd. Hvis en har unormal hoppeaktivitet, da er det noe galt, sier Jonny Nikolaisen.