Dette er sakene som vil prege den nye regjeringens oppdrettspolitikk

Opprydning og avklaringer om konsesjoner ligger klart på den nye fiskeriministerens bord.

Det ble en brakseier til de rødgrønne. Gårsdagens valgnatt ble raskt avgjort. Etter åtte år som statsminister vil Erna Solberg (H) bli byttet ut. Inn kommer Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen for det som etter alle solemerker blir en flertallsregjering bestående av trekløveret Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det blir altså en reprise på Stoltenberg-regjeringene i perioden 2005 til 2013, selv om forhandlingene formelt sett ikke er gjennomført.

Så hva kan oppdrettsnæringen forvente av den nyvalgte regjeringen?

Skattekåte
Først og fremst kan en forvente økt skattetrykk. Særlig skattekåte SV, men også Ap har vært i full sving i månedsvis for å finne ut hvordan en kan bruke økt skattlegging for å finansiere økt velferd, offentlig forbruk og investeringer. For oppdrettsnæringens del bør en ikke bli overrasket om SV igjen begynner å rasle med sablene om grunnrenteskatt i løpet av valgperioden. Så gjenstår det å se om industripartiene Ap og Sp, samt LO, vil bifalle det.

Nærings- og fiskeridepartementet har flere uavklarte saker på sitt bord. Diskusjonen om landbaserte oppdrettsanlegg og hva som kan regnes som «på land» (og unntatt vederlag for konsesjoner) og i sjø er det første den nye fiskeriministeren må ta stilling til. En som er særlig spent på dette er seriegründer Geir Nordahl Pedersen som har søkt, og fått avslag, om tre landbaserte anlegg med en samlet produksjonskapasitet på 90.000 tonn i Solund, Øygarden og Averøy. Den avgående stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) gikk i vår langt i å love støtte til Nordahl Pedersen. I så fall vil det danne presedens for flere lignende søknader.

Konsesjoner
Et annet felt hvor grensene må trekkes opp er offshore oppdrett. Oppdrett i åpent hav er særlig etterspurt av SalMar og Nordlaks, men så langt har verken den sittende regjering eller toppledelsen Ap eller Sp gitt tilfredsstillende svar eller tilsagn som kan danne grunnlag for en milliardsatsing gjennom bygging av rigger. Dette kan bli et enormt industrieventyr, men vil åpenbart også legge til rette for eksport av Norges markedsandeler innen oppdrettslaks. Her er mange hensyn å ta og overveie.

Videre kommer arbeidet med nye konsesjoner og hvilke kriterier disse eventuelt skal ha. Den avgående fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) og hans statrådkollega Miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn (V) serverte flere ideer knyttet til lukkede anlegg mot slutten av Solberg-regjeringens valgperiode, men det er ikke åpenbart at en ny regjerning vil bindes opp eller bli tillagt føringer av dette.

Miljøkrav, trafikklys og bærekraft er uansett tema som vil gjøre seg mer og mer gjeldende utover i 20- og 30-årene.

Ny minister
Og så kommer selvsagt spørsmålet om hvem som blir landets neste fiskeriminister. Her vil det være et utall av aktuelle kandidater, basert på en lang rekke kriterier og prioriteringer.

For Arbeiderpartiet fremstår Cecilie Myrseth som et svært aktuelt kort. Hun er allerede partiets fiskeripolitiske talsperson og medlem av sentralstyret. 37-åringen er utdannet psykolog og kommer fra Lavangen i Troms.

For SV fremstår filosof og eiendomsinvestor Torgeir Knag Fylkesnes som den mest fremtrendende kandidaten. 44-åringen, som pendler i fra Tromsø, er nestleder i partiet – en posisjon som muligens bør tale for en viktigere plass ved Kongens bord. Knag Fylkesnes er «egentlig en tilhenger av oppdrett», men er også klar på at næringen ikke er bærekraftig.

I Senterpartiet er Geir Pollestad den som har markert seg tyngst innen fiskeri- og oppdrettspolitikk. 43-åringen fra Nærbø på Jæren er imidlertid «søring», og det taler ikke tungt for hans kandidatur for en statsrådpost som har vært dekket av 11 nordlendinger siden 1992.