– Jeg mener alt taler for å godkjenne anlegget som et landbasert anlegg

Nyheter
0

Nå har Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Ruth Grung fått svar fra fiskeriministeren.

Det var i forrige uke stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) stilte et skriftlig spørsmål til fiskerminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) knyttet til Geir Nordahl-Pedersens omsøkte landbaserte oppdrettsanlegg i Losna og Averøy.

Seriegründeren hadde først fått godkjent konsesjon for landbasert oppdrett av laks fra Vestland fylkeskommune, men denne ble seinere trukket tilbake av Fiskeridirektoratet. Stridens kjerne er hvorvidt anlegget er å anse som et landbasert anlegg eller ikke.

Nå ligger klagen fra Nordahl-Pedersen på statsrådens bord.

– Gjelder ikke prinsippet om likebehandling og skal norsk teknologi outsources fremfor å bidra til lønnsomme distriktsarbeidsplasser? spurte Grung.

Les også: Arbeiderpartiet tar Losna Seafoods sak til Stortinget

Mandag 10. mai fikk Grung skriftlig svar fra fiskeriministeren.

Tillatelser
«Laksetildelingsforskriften gjør et tydelig skille mellom «på land» og «i sjø», og det er store
forskjeller i rammebetingelsene for disse tillatelsestypene. Tillatelser til akvakultur på land
tildeles løpende, vederlagsfritt og uten antallsbegrensning, og det er heller ingen begrensning på hvor mye biomasse som kan gis. Dette står i motsetning til systemet for
kommersielle akvakulturtillatelser i sjø, som er et knapphetsgode som tildeles i
tildelingsrunder med vederlag opp mot 170 millioner per tillatelse. Det er nå en betydelig interesse for akvakultur på land, og det foreligger en rekke søknader og planer om nye slike anlegg. Det er viktig at sakene blir likebehandlet, og at konsepter som ligger i sjø ikke blir tildelt vederlagsfrie tillatelser på bekostning av tillatelser som faller inn under trafikklyssystemet og øvrige aktører som har drift i sjøen», skriver statsråd Ingbrigtsen.

«Jeg ser grunn til å påpeke at det har skjedd en betydelig teknologisk utvikling siden Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett ble behandlet i Stortinget. Som det fremgår i meldingens kapittel 12 på side 74, ble utviklingen av resirkuleringsanlegg (RAS) beskrevet som fremtidens landbaserte oppdrettsanlegg. Intensjonen bak forslaget om å åpne for løpende tildeling av vederlagsfrie tillatelser til landbasert oppdrett, var å legge til rette for landbaserte anlegg som var mer adskilt fra og i liten grad påvirket sjøen omkring. Slike anlegg skiller seg fra gjennomstrømningsanlegg av den typen som flere aktører planlegger i dag, og som forutsetter en nær tilknytning til sjø og en betydelig bruk av sjøvann. Gjennomstrømningsanlegg utfordrer derfor grensen mellom «land» og «sjø» på en måte som det ikke ble tatt høyde for i Meld. St. 16 (2014-2015).»

Illustrasjon: Losna Seafood

Ingebrigtsen påpeker viktigheten av om et anlegg defineres som et landanlegg eller et sjøanlegg.

Trafikklys
«I motsetning til ordinære kommersielle akvakulturtillatelser omfattes ikke landbasert
akvakultur av kapasitetsjusteringene innenfor trafikklyssystemet. Dersom et akvakulturanlegg er ment å ligge på land, men likevel har en særskilt nær tilknytning til sjø, vil dette kunne påvirke sjøbaserte oppdrettsanlegg sine rammebetingelser innenfor trafikklyssystemet. I slike tilfeller vil vederlagsfrie tillatelser uten antallbegrensning vanskelig kunne forsvares overfor aktører som har kjøpt ordinære, antallbegrensede matfisktillatelser. En nær tilknytning til sjø vil også innebære økt sannsynlighet for påvirkning på omkringliggende marine miljø (inkludert andre anlegg) og økosystemer. Det har heller aldri vært intensjonen bak tillatelsesordningen at et anlegg kan anses å være «på land» når anlegget i realiteten har mest til felles med, og i stor grad påvirker det omkringliggende miljø, på samme måte som et akvakulturanlegg «i sjø». Erfaring tilsier også at landbaserte anlegg for eksempel ikke er rømningssikre, og vi har hatt flere rømningshendelser fra landbaserte anlegg de siste årene.»

«Nærings- og fiskeridepartementet forvalter regelverket for landbasert akvakultur. Ordningen er innrettet slik at søknader om tillatelse til akvakultur på land avgjøres av fylkeskommunen i det fylket det søkes om tillatelse, hvor Fiskeridirektoratet er klageinstans. Det er viktig at fylkeskommunene kun tildeler tillatelser til anlegg som faktisk er på land, i tråd med intensjonen med ordningen. For å sikre likebehandling på nasjonalt nivå ved tildeling av landbaserte tillatelser, ble det av departementet 4. juli 2019 fastsatt retningslinjer for behandling av søknader om tillatelse til akvakultur av matfisk på land av laks, ørret og regnbueørret. Retningslinjene skulle klargjøre gjeldende rett, og endret i seg selv ikke rettstilstanden», skriver Ingebrigtsen videre.

«Per i dag er det ikke mange som har fått tillatelse til oppdrett av laks på land, og
departementet og Fiskeridirektoratet har kun blitt forelagt et fåtall klagesaker. Praksis må gå seg til gjennom behandling av flere enkeltsaker, og jeg har ikke grunnlag for å konstatere at det foreligger usaklig forskjellsbehandling på nåværende tidspunkt. Videre utvikling og vekst i oppdrett på land må ikke skje på bekostning av tillatelser i sjø, og
ivareta hensynet til fiskehelse- og smittehensyn (biosikkerhet), miljøhensyn og arealbruk i
strandsonen. Samtidig er det viktig at det utvikles teknologi i Norge, og regjeringen ønsker å legge til rette for akvakultur på land og lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. Det er også ønskelig at Norge skal kunne posisjonere seg som en teknologileverandør til landbaserte matfiskanlegg, også utenfor Norge. Departementet arbeider derfor med å se på rammeverket for akvakultur på land, for å sikre at disse hensynene blir ivaretatt», avslutter statsråden.

Losna sett fra Krakhellesundet. FOTO: Aslak Berge

Godkjent
Grung noterer seg at Ingebrigtsen ikke mener dette er et tilfelle av forskjellsbehandling.

– Han argumenterer både for ny teknologi og distriktsarbeidsplasser, men mener fortsatt det er i grensen mellom land-basert og sjøanlegg. Han mener det ikke er forskjellsbehandling opp mot tilsvarende gjennomstrømsteknologi på Andøya. Det siste begrunner han ikke, sier Grung til iLaks.

– Jeg mener alt taler for å godkjenne anlegget som et landbasert anlegg, mener hun.

Hun bemerker at advokatfirmaet Sands har gjort en juridisk vurdering som taler for det samme.

– Sands har vurdert det juridiske, fylkespolitikere som har myndighet til å godkjenne landanlegg har godkjent det. Statsforvalter har godkjent det miljøfaglige, og vi har prinsippet om likhet for loven og likeverdig behandling og Andøya har fått godkjent et gjennomstrømmingsanlegg basert på samme prinsipper og bruk av tidevann, fortsetter Grung.

– Politisk er det et ønske å stimulere til mer bærekraftige løsninger innen havbruk. Det har skjedd gjennom tildeling av utviklingskonsesjoner der aktører har fått gratis MTB-kvoter og at landanlegg skal være unntatt konsesjon. Bakgrunnen er å redusere risikoen ved innovasjon. Det er langt dyrere å bygge disse anleggene Losna og Averøy enn om de hadde vært ordinære sjøanlegg. Utnyttelse av tidevannet er en viktig ressurs vi har langs vår lange kyst. I tillegg bidrar det til redusert bruk av fornybarenergi – som er en begrenset ressurs langs kysten og det etableres attraktive og lønnsomme distriktsarbeidsplasser, sier Grung.

– Lokalt handler det om en gründer fra Sotra som i samarbeid med en av våre hjørnesteinsbedrifter Framo sammen har utviklet en teknologi som både kan gi nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i Norge og være en eksportartikkel. Det snakkes mye om å satse på et «hjemmemarked» for utprøving og vekst, da bør man også kunne følge opp i praksis. De har patent i 40 land – nå må ministeren kjenne sin besøkelsestid. Disse prosjektene er i samsvar med vedtatt politikk. Jeg vet at klagen er til behandling i departementet og forventer et positivt svar med det første, sier Grung videre.