Vinteren 1986 falt oljeprisen med tre fjerdedeler. Norge, som nå for alvor hadde begynt å nyte godt av sine oljeinntekter, ble hardt rammet idet oljeinntektene gikk rett inn i økonomien. Det var ikke slik som idag; at oljepengene gikk inn på konto hos Oljefondet – og kun avkastningen ble tatt i bruk i statsbudsjettet. Et fall i oljeprisen impliserte kutt i statens forbruk og investeringsmidler. Det ga resesjon, boligprisfall og hurtig stigende arbeidsledighet.
Devaluering av rubelen
Omtrent sånn er det i Russland nå. Olje og gass står for 68 prosent av eksportinntektene til Russland. Her er ikke noe oljefond. En konsekvens er en russisk rubel som kjapt taper sin verdi.
– Devalueringen fortsetter. Vi nådde 54 mot USD i går, og rubelen har vel nå svekket seg cirka 60 prosent mot USD gjennom året, sier en russisk lakseimportør til iLaks. – Det er en berg- og dalbane om dagen, folk sliter virkelig med å overleve på importsiden.
Idag handles olje på 71 dollar fatet – ned fra 115 dollar i sommer. Oljeprisen og rubelen går hånd i hånd. En svak rubel betyr raskt økende priser på importvarer.
– Prisene på importerte varer er i ferd med å bli så dyre at markedet for slike varer forsvinner. Det som var dagligvarer er nå luksusvarer. Laks er allerede i ferd med å gå inn i det segmentet, sier importøren.
Dempet etterspørsel
Og det stopper ikke her.
– Videreforedlede produktpriser må videre opp på grunn av pris fra Norge og valutasvekkelse.
Høye priser betyr redusert etterspørsel etter sjømat hos Norges store nabo i øst.
– Importører sliter voldsomt med valutasvingningene. Når dollaren har gått fra 34 til 54 på ett år og 85-90 prosent av svekkelsen har skjedd på fire måneder, så sier det seg selv at mange selskaper er i store vanskeligheter. Den svekkede rubelen vil redusere all import av matvarer til Russland framover dramatisk.
