Den siste og viktigste innsatsfaktoren i norsk fiskeoppdrett?

Hver dag står mange kvinner og menn på for å stelle med fisken som en gang skal bli gode og næringsrike måltid på bordet til folk både i inn- og utland. Det ligger betydelige ressurser i form av det vi kaller røkting, eller stell av fisk om du vil.

Røkting innebærer i dag mye observasjon, forstå hvordan fisken har det og hva den har behov for. Det er spesielt vanskelig å forstå en skapning som ikke har evne til å gi lyd fra seg eller tydelige adferds tegn på hvordan den har det. På den annen side så har mange fagarbeidere bygget seg opp en kompetanse som gjør dem i stand til å se tegnene som fisken gir og dette er nok informasjon til å forstå og til å sette inn nødvendige tiltak der dette er mulig.

I løpet av den tiden man tar vare på fisken fra den klekker på de perforerte platene og vandrer ned i klekkesubstratet, til den har vært igjennom en rekke sorteringer, en eller to tøffe vaksineringsrunder, smoltifisert, levert ved hjelp av brønnbåt, tatt imot på matfiskanlegget, blitt håndfôrt, fôrt, blitt telt lus på utallige ganger, behandlet, behandlet, behandlet * X og blitt fraktet til slakteri så er det noen som har fulgt med hele veien. Det høres gjerne lett ut, men det er ufattelig mange detaljer bak hver eneste prosess på veien som skal være bortimot helt korrekt for å kunne lykkes. Det er mange som har opplevd å miste en større prosentandel eller all fisken sin som følge av detaljer som ikke var på plass. Det er mange som har opplevd å få en litt for høy fôr faktor på enkelte av sine anlegg eller utsett og det er mange som har opplevd å få knallgode resultater både på fôr faktor og kvalitet. Dette vet alle som holder på med fiskeoppdrett har store økonomiske konsekvenser eller gevinster og viktigst av alt – det betyr alt for fiskens helse og velferd. Veldig mye av sluttresultatene som blir oppnådd kan tilskrives alle fagarbeiderne som har fulgt fisken fra den lå som rogn i sylinderne til den havnet på slaktebenken. Alle de andre innsatsfaktorene som teknisk utstyr, miljøforhold, avl, fôr, vaksine m.m. er alle forutsetninger som må være på plass for at fagarbeideren skal kunne ta ut potensialet som er i fisken.

Fagarbeideren har observert, vurdert og justert hver eneste dag i løpet av fiskens liv. Mange av fagarbeiderne får i løpet av denne perioden et spesielt forhold til fisken sin og gjør hva de kan for at den skal ha det bra. Det ligger mye erfaring og kunnskap bak den jobben de gjør. Det er derfor særdeles viktig å legge til rette for ny læring i tråd med utviklingen av næringen. Det gjøres mye forskning og nye løsninger kommer opp og frem. Med nye løsninger kommer det også et behov for utvidet kompetanse hos de som skal betjene utstyret, utføre justeringer med hensyn på f.eks. «nye» miljøparametere eller ta hensyn til nye metoder å smoltifisere laksen på.

For å kunne ta ut hele potensialet som er i fisken mener jeg det er viktig at fagarbeideren i akvakulturfaget skal kunne alle deler av faget gjennom HELE produksjonssyklusen til fisken. Det er ikke nok å kunne halvparten av faget, det er helt essensielt at man har forståelse for det som skjer på settefiskanlegget for å kunne se det i sammenheng med resultatet man får når laksen kommer i sjø. Samarbeidet mellom settefisk og matfisk må bli bedre. Det er derfor helt opplagt og nødvendig at når man tar inn lærlinger, at man også investerer tid i dem og lar dem få praksistid både på stamfisk, settefisk og matfisk i løpet av læretiden. Og hvem har sagt at økonomi er unødvendig i læretiden, det er særdeles viktig å f.eks. se den økonomiske konsekvensen av å ikke følge med på fôring et par timer på en god dag. Det er ingen som har sagt at for mye kunnskap setter begrensninger, det er heller motsatt! Dessverre så har jeg fremdeles til gode å treffe på en kandidat under fagprøve som har fått være med på alle delene av produksjonssyklusen, og jeg har vært innom de fleste bedriftene som er å finne på Vestlandet, både de små og de store. Slik at her mener jeg de fleste har noe å ta tak i!

Det er mange som gjør mye bra, og jeg har møtt både flinke og dedikerte fagfolk gjennom den tiden jeg har hatt i oppdrettsnæringen, men vi har alle mye mer å gå på for at vi skal kunne levere et enda bedre resultat!

Fagarbeidere er en utrolig viktig ressurs for å kunne få til et godt resultat, det er derfor essensielt at alle i bedriften er med og gir lærlingene det nødvendige kunnskapsgrunnlaget som skal til for å kunne ta ut potensialet som er i fisken. ALLE bør være med å bidra med sine kunnskaper innen sitt fagfelt for å bidra til helhetsbildet og for å gjøre lærlingen i stand til å se den store sammenhengen. Det vil også gi dem et godt grunnlag og evne til å dykke ned i detaljene og ta de gode avgjørelsene når de står ved karkanten eller på merdkanten, er på fôring, på båten, på termoliceren, i varmepumperommet, på sorteringen, vaksineringen osv, osv.

Lykke til med den videre produksjonen, inntak av nye lærlinger og kunnskapshevingen for alle som har daglig kontakt med fisken!