Bransjen må forvente økt fokus på dyrevelferd

Myndighetene har nylig gitt uttrykk for at fiskeri – og havbruksnæringene, som skaper store verdier, kan tiltrekke seg aktører med dårlige hensikter. Økokrim vil derfor intensivere forebygging og bekjempelse av kriminalitet i næringen. Dette kommer også frem i den nylig avgitte Stortingsmeldingen[1] om økonomisk kriminalitet. Det vil også bli økt søkelys på fiskehelse og dyrevelferd fremover.

Nedenfor ser vi kort på hva som har blitt sagt fra Økokrim og andre myndigheter om prioriteringer fremover og reflekterer kort over hva næringene kan gjøre.

Økokrims rolle og samarbeid med andre myndigheter

Økokrim jobber tett med politidistriktene og fiskeriforvaltningen for å forebygge og etterforske fiskeri- og havbrukskriminalitet samt dyrevelferdskriminalitet. Økokrims forebygging av kriminalitet skjer gjennom et samarbeid med andre organer som har en rolle inn i det forebyggende arbeidet. Fiskeridirektoratet har for eksempel et overordnet ansvar for ressurskontrollen i fiskerinæringen, sammen med salgslagene og Kystvakten. I tillegg har særlig Skatteetaten en viktig rolle i tilsyn og kontroll med næringsaktørenes etterlevelse på skatte- og avgiftsområdet. Også Justervesenet, Mattilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Konkurransetilsynet og Finanstilsynet har ansvar for å føre tilsyn og kontroll med fiskeri- og havbruksnæringenes etterlevelse av regelverk under etatenes respektive ansvarsområder. I årsrapporten for 2024 skriver Økokrim at de har en plan om å etablere en mer formell struktur for det tverretatlige samarbeidet.

Etter offentliggjøring av Fiskehelserapporten for 2023[2], må bransjen også forvente økt fokus på dyrevelferd, som særlig har betydning for havbruksnæringen. 

Hva er det økte søkelyset på fiskerikriminalitet?

I revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble Økokrim bevilget fem millioner kroner for å forsterke arbeidet mot alvorlig fiskerikriminalitet. Pengene er blant annet brukt til nye stillinger hvor fiskerikriminalitet er et særlig fokusområde.[3]

I november 2023 arrangerte Økokrim et seminar i Tromsø om forebygging av fiskerikriminalitet. Viktigheten av å forebygge og bekjempe fiskerikriminalitet ble adressert både av statssekretær Sigve Bolstad i Justis- og beredskapsdepartementet og sjef for Økokrim, Pål Lønseth. Sistnevnte påpekte i sitt innlegg at Økokrim har tatt for få kriminelle innen fiskeri.[4]

Følgende «røde flagg» ble reist fra Økokrim:

  • Det er meget sannsynlig at enkelte aktører begår systematisk under- og feilrapportering av fisk og skalldyr.
  • Det er meget sannsynlig at svart avlønning og skjult omsetning vil fortsette å være utbredt på tvers av bransjer i arbeidslivet, også fiskeribransjen.

Bladet Miljøkrim skrev i desember 2023 at norske satellitter skal avdekke ulovlig fiske gjennom et globalt havovervåkningsprogram mot fiskerikriminalitet. Over en tredjedel av alle verdens kyststater skal få tilgang til satellittdata og kompetanse fra Norge, som de kan bruke til å overvåke egne havområder.

I Politiets trusselvurdering som kom i mars fikk fiskerinæringen også ekstra oppmerksomhet, noe som har skapt reaksjoner hos blant annet Sjømat Norge:

«Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Han vil ikke akseptere synsing som stempler en hel næring og krever at påstandene blir dokumentert.

Det samme gjør informasjonssjef Øyvind Andre Haram i Sjømat Norge. Han kaller påstandene drøye og forutsetter at politiet gjør det de kan for å bekjempe eventuelle ulovligheter.» (Sunnmørsposten, Leder, 7. mars 2024)

Hva med økt søkelys på dyrevelferd?

Dyrevelferd, som også inkluderer fiskevelferd, er et område som får stadig større oppmerksomhet i samfunnet. Økokrims årsrapport for 2023 viser at antall saker på området fortsetter å øke, trolig på grunn av økt oppmerksomhet og samarbeid med tilsynsetaten. Mattilsynet og Økokrim samarbeider tett for å bekjempe dyrevelferdskriminalitet. I 2021 ga Politidirektoratet Økokrim i oppgave å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker.

Målet med retningslinjene er å sikre bedre og mer effektiv behandling av de mest alvorlige dyrevelferdssakene. Retningslinjene gjelder blant annet informasjonsdeling, bevissikring, samarbeidsformer, mediehåndtering og mal for anmeldelse. Målet er å avdekke flere saker, forbedre etterforskningens kvalitet, redusere saksbehandlingstiden og øke antallet positive påtaleavgjørelser, og dessuten å få flere saker behandlet i domstolen.

Hovedårsakene til dødelighet for oppdrettslaks oppgis i Fiskehelserapporten å være infeksjonssykdommer (ca. 38%), skader (traume) (ca. 33%), og ukjent årsak (ca. 20%). Rapporten viser også at lusebehandlinger og stressende håndtering kan svekke fisken og gjøre den mer utsatt for infeksjonssykdommer. For å unngå pålegg og sanksjoner, og i ytterste konsekvens domstolsbehandling, må fiske og fiskeoppdrett utføres på en måte som ivaretar dyrevelferden. Når funnene i Fiskehelserapporten kan tyde på at dyrevelferden kan forbedres, er det viktig at bransjen ligger foran myndighetene når det gjelder håndtering av dette.

Hva kan næringen selv gjøre?

Det er viktig at næringen selv tar ansvar og bidrar til å opprettholde en bærekraftig og lovlydig fiskerinæring, med god fiskevelferd.

Næringsaktører må forholde seg til et bredt spekter av myndigheter, som kan være en krevende øvelse. Næringsaktørene må være bevisste på regelverket de arbeider under, og sørge for riktig rapportering av fangst og omsetning. I tillegg er det avgjørende å ha gode rutiner for internkontroll og sporbarhet.

Åpenhet, samarbeid med myndighetene og gode rutiner er avgjørende for å bekjempe fiskerikriminalitet og ivareta dyrevelferden. Den største preventive effekten er tiltak som gjør at straffesaker ikke kan opprettes. Dette er også det mest kostnadsbesparende for aktørene, næringen og samfunnet i det lange løp.

Ved å opprettholde en bærekraftig og lovlydig fiskeri- og havbruksnæring, kan vi også sikre at ressursene våre bevares for fremtidige generasjoner.

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20232024/id3031227/

[2] https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2024/fiskehelserapporten-2023

[3] (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-side2/id2977316/)

[4] https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/okokrim-sjef_-_-tatt-for-fa-kriminelle-innen-fiskeri-1.16639503