Hvem eier fjorden, egentlig?

Falk D. Øveraas stusser over bannere mot oppdrettsvirksomhet langs Nordfjord.

Hvor mye bråk tror dere det hadde det blitt om noen spikret opp et banner med et av følgende utsagn langs en fjord på Vestlandet?

«NEI TIL FLERE BØNDER LANGS FJORDEN VÅR» eller «NEI TIL FLERE FISKERE I FJORDEN VÅR»?

Trolig hadde det blitt fullt ramaskrik, og noen ville fått passet sitt påskrevet både i aviser og på sosiale medier. Kritikken hadde nok haglet både fra folk rundt fjorden, aktører i næringene og deres respektive interesseorganisasjoner. Hvorfor blir da lignende budskap om en av Norges viktigste primærnæringer, havbruk, stilltiende akseptert av både opinionen og næringen?

Langs Nordfjord har det lenge hengt flere bannere som sier at oppdrettsnæringen er uønsket i «fjorden vår». Men hvem tilhører fjorden egentlig? Er det slik at en lokal oppdrettsmotstander har mer rett på å kalle fjorden for sin egen, enn en lokal driftstekniker som jobber på et oppdrettsanlegg?

Det kan fort virke slik når en ser banner, attpåtil med norske flagg, som påstår at oppdretterne og næringen er uønsket. Min erfaring i møtet med lokalbefolkningen langs fjorden er derimot at mange applauderer at næringen etablerer seg og utvider i lokalsamfunnet hvor de bor.

Dessverre ser vi ikke at disse henger opp banner med «JA TIL MER OPPDRETT I FJORDEN VÅR».

Havbruk har gjennom flere tiår vært en viktig næring i Nordfjord. Men havbruk er på linje med landbruk mer enn en næring, det er mennesker — ingen ku uten bonde og ingen oppdrettsfisk uten røktere. Langs fjorden, side om side med disse slagordene skrevet med store bokstaver, bor det stolte arbeidere som hver dag drar utpå merdkanten for å produsere like flott mat som enhver norsk bonde.

Å henge opp slike bannere er selvfølgelig helt innenfor ytringsfriheten, men det blir ikke noe mindre smålig og barnslig av den grunn.

Dette er ikke noen form for bagatellisering av havbruksnæringens utfordringer, for de er selvsagt en faktor her når det gjelder motstanden næringen møter. Det er heller et spørsmål hvorvidt samfunnet hadde akseptert lignende bruk av retorikk om andre yrkesgrupper, som også har sine utfordringer.

Ville vi akseptert det?

Dette innlegget ble først publisert på LinkedIn. Teksten er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.