Den nyskjerpede formueskatten gir ikke rom for feiltrinn

Kommentarer
0

Det kan fort bli et «være eller ikke være» for eierne.

Resultatene fra oppdrettsåret 2021 tikker inn. Lakseprisene var høye også i fjor, til tross for pandemien. Mange oppdrettere har gjort det skarpt, men det er også noen som har måttet bokføre underskudd.

Blant dem som har gått på resultatminer i er blant annet Bolaks og Mortenlaks. Blom Fiskeoppdrett fikk så vidt karret seg til et nullresultat i fjor.

Slik er det gjerne i fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det svinger. En situasjon med resultater som går i bølger, fra høye topper og dype bunner, er normalen for mange primærnæringer.

Yte etter evne
Dette merkes også på skatteseddelen. I gode tider yter en mer, i riktig dårlige tider betaler en ikke skatt i det hele tatt.

Kommentar: Aslak Berge

Det sistnevnte vil endres nå. I hvertfall hvis oppdrettselskapet er privateid – altså ikke børsnotert eller eid av utenlandsk kapital. Da må en nemlig forholde seg til en vesentlig skjerpelse i formueskatten, ettersom verdsettelsesgrunnlaget for konsesjoner heretter skal settes til markedspris samtidig som skattsatsen skjerpes markant.

Formueskatten skal betales uansett. Den er uavhengig av den underliggende driften, om det går bra eller dårlig, og den angår kun eierne.

Les også: Punger ut 600 millioner i ekstraordinært utbytte – for å betale skatteregningen

Dermed må oppdretterne ta ut romslige utbytter, som naturligvis også belastes med utbytteskatt, for å dekke formueskatten. Har en ikke tjent penger? Vel, da må eierne uansett tappe selskapet for å dekke den tildels dramatiske økningen i formueskatt.

Et gradvis større problem
For selskaper som over tid ikke har konkurrert i lønnsomhetstoppen eller er gjeldstunge, og dermed har et begrenset utbyttegrunnlag å ta av, vil beskatningen i seg selv bli et gradvis større problem.

Ja, etterhvert blir det et være eller ikke være. Ikke for bedriften, med for eierne. De vil ikke være tjent med å slanke selskapets egenkapital, eller ta opp lån, for å dekke skatten.

Svaret vil tvinge seg frem. Og det er entydig: Salg (gjerne til utenlandske eiere) eller børsnotering.

Det er ikke alle som ønsker å bo i Bø i Vesterålen eller skatteparadiser i utlandet. De vil heller bo ved Bjørnafjorden, i Flatanger eller Herøy. Det kan de naturligvis fortsatt gjøre, men da er de nok bedre tjent med at noen andre eier butikken.