Sjømatselskapet grep en unik mulighet i kjølvannet av Roadfeeder-konkursen.
Coast Seafood har i mange år drevet med oversjøisk eksport av sjømat. Da administrerende direktør Sverre Søraa jobbet operativt med salg og markedsarbeid var det nettopp i dette segmentet han arbeidet. På den tiden hadde han mye med distribusjonsaktørene på Gardermoen å gjøre.
– Jeg var alltid irritert over at vi ikke fikk til de endringene vi selv ønsket, både på planlegging og på effektiv logistikk, forteller han til iLaks.
Les også: – Når du begynner å få ansvaret for nærmere 1.000 sjeler, må du tenke langsiktig
Den enes død
I 2018 gikk logistikkselskapet Roadfeeders konkurs. Coast benyttet anledningen til å overta driftsansvaret for terminalen som den konkursrammede bedriften hadde ansvar for på Gardermoen.
– Da gikk Coast inn og sa at vi skal engasjere oss, for å se om vi kan være med å dra operasjonen på Gardermoen i retning av hele sjømatnæringen, forklarer Søraa.
De etablerte selskapet Oslo Seafood & Cargo Center (OSCC) og inngikk en langsiktig leieavtale med huseieren. I de første seks månedene fungerte Søraa selv som daglig leder for selskapet.
– Det var ikke planlagt, men jeg lærte utrolig mye i tiden frem til vi fant dagens daglig leder, som både har mer erfaring og som er mye flinkere enn meg, til å drive terminalene. OSCC fremstår idag som en fantastisk godt organisert selskap, sier han.
Brudd i kjølekjeden
Coast sin inntreden som terminaldriver tillot dem å gripe fatt i et kjent problem. Nemlig at fisk skulle stå ute ved flyene i inntil fem timer – uten kjøling – før den ble fraktet videre.
– Et av hovedproblemene som vi så da vi opererte på Gardermoen, var at vi brøt kjølekjeden. Dette fordi flyselskapene krevde at varene skulle plasseres ute ved flystripen opp til fem timer før flyet skulle komme. Grunnen var at de skulle ha sikkerhetsmarginene på sin side, hevder han.
Dette kunne de ikke være med på.
– Da hadde man diskutert situasjonen i mange år, uten å enes om hvordan dette skulle løses. Det Coast gjorde var at vi satte opp et kjølehotell, som ble satt i drift i fjor sommer, på 4.500 kvadrat. Og der har vi plass til 90 store flypaller til fire tonn per stykk, sier direktøren.
Et annet problem de støtte på, og som de var med på å løse, var selve avviklingen av laste- og losseaktiviteten på Gardemoen.
– Dette var meget dårlig organisert for å si det mildt. Det var lange køer langt ut på veien, som skapte farlige trafikk situasjoner. I de verste tilfellene, måtte politiet hjelpe til med dirigeringen av trafikken. Dette fikk vi heldigvis fort kontroll på, og det er heldigvis mange år siden det har vært slike køer, påpeker han.
Les også: Åpnet nytt lagerhotell for sjømat på Gardermoen
Økte kapasiteten ytterligere
Da Coast tok over, var det ikke bare sjømat og fryseri de overtok. De fikk også ansvar for en avdeling for generell cargo, eksempelvis maskindeler og tekniske artikler, gjerne kalt gencargo. Søraa forteller at gencargo-importen har økt mye de siste årene. Veksten har gjort det mulig å etablere en egen terminal for dette.
– Det ble så stort at vi måtte ha en egen terminal. Så nå har vi en tredje terminal på 3.000 kvadrat som håndterer det. Samtidig fikk vi økt kapasiteten på egen terminal fra 3.500 til 7.000 kvadrat i kapasitet til håndtering av sjømat, bare ved å gjøre det grepet, påpeker han.
For den nye gencargo-terminalen har Coast inngått en syv års leieavtale. Det er Avinor som er eier av terminalen.
– Avinor har vært positive og profesjonelle for å legge forholdene til rette for håndtering av cargo på Gardermoen, til beste for alle aktørene, sier han.
Tilbød konkurrenten del av indrefilet
Sverre Søraa er svært godt fornøyd med plasseringen av det nye kjølehotellet.
– Kjølehotellet er plassert på «den beste tomten for frakt» på Gardermoen. Det er her alle frakteflyene stiller opp og det sier seg selv at det blir en effektiv logistikk for lasting av flyene, sier han fornøyd.
Ifølge direktøren ønsket de at begge aktørene på Oslo lufthavn skulle være på eiersiden i det nye kjølehotellet. Dette ble ikke noe av.
– Situasjonen SAS/Spirit var i, gjorde at de ikke hadde mulighet til å gjøre slike investeringer i bygg. Dette har vi selvsagt forståelse for, selv om det først ble klart for oss nært opp til oppstart av byggingen, sier han.
Løsningen ble dermed å skjeen i egen hånd.
– Da tok Coast det jeg kaller samfunnsansvar, og bygde et kjølehotell for både gen- og sjømat-cargoen i Norge. I dag bruker begge aktørene det nye kjølehotellet. På sikt forventer vi at investeringen kaster av seg, men det viktigste er at vi har en ubrutt kjølekjede, slår Coast-sjefen fast.