Cargonet testet frakt av fersk laks på Nordlandsbanen: – Vi tror jernbanen vil være sentral i å løse transportutfordringen som sjømatnæringen vil møte

Nyheter
1642

Årlig fraktes det rundt 200.000 tonn sjømat med jernbane fra Narvik via Sverige til Alnabru i Oslo. I et testprosjekt i vår fraktet Vy-eide Cargonet også fersk laks på Nordlandsbanen med tog ut fra Mo i Rana.

– Dette var vellykket, og vi jobber nå for å øke volumet. Imidlertid går ikke dette volumet på Nordlandsbanen i stedet for sjømattransporter som i dag går fra Narvik, men som et tillegg. Prosjektet har involvert flere aktører, og vi vil gjerne fortelle mer om dette når prosjektet er kommet litt lengre, sier kommersiell direktør Carl Fredrik Karlsen i Cargonet til iLaks.

Karlsen tror jernbanen vil være sentral i løse transportutfordringen, som sjømatnæringen vil møte, med de vekstprognosene som legges i næringen.

– Jernbane er den mest effektive, mest miljøvennlige og mest trafikksikre måten å transportere gods på over lengre strekninger. Dette vil etter vår mening også være bildet i lang tid fremover. Dersom vi samtidig skal klare å transportere en voksende mengde varer og gods de neste årene, og samtidig klare å oppfylle forpliktelsene om reduksjon i CO2-utslipp, må jernbane være en viktig del av løsningen. Vår oppfatning er at sjømatnæringen har stort fokus på bærekraft, noe vi også tror vil påvirke valg av transportløsninger fremover, sier Karlsen.

Øker kapasitet
«Ingen har det så travelt som en død laks», heter det i et kjent uttrykk i næringen. Nå forbereder Cargonet seg på å øke kapasiteten fra januar 2020. Dette ble omtalt først av Avisa Nordland.

– Dette innebærer både økt kapasitet og økt frekvens for transportene fra Nordland og sydover. Dette legger til rette for økt effektivitet i transportkjedene. Mange typer gods har behov for rask fremføring, og det er derfor viktig for oss å sikre gode fremføringstider på togene på tilpassede tider, sier Karlsen til iLaks og legger til:

– Det er viktig for oss å utvikle et togtilbud som er i takt med næringslivets behov for effektive og konkurransedyktige transporter. Her er fremføringstid, frekvens, pålitelighet og kostnader viktige elementer.

– Hvilke tiltak ser dere på for å få ned fremføringstiden?

– Vi er avhengige av kapasitet i banenettet for å sikre effektive togruter uten for mange unødige stopp underveis. Vi ser også behovet for å sikre et godt rutetilbud for persontrafikken, det ønsker vi, og vi opplever også dette behovet er økende. Samtidig kan vi se for oss nye løsninger med større transportkapasiteter på eksisterende linjenett i fremtiden. Mer effektive signal- og sikringssystemer der togene kan gå tettere, og lengre tog som krever utbygging av flere lange kryssingsspor. Imidlertid er vi opptatt av at balansen i utnyttelsen av en knapp kapasitet på jernbanen ivaretas, noe som må innebære at næringstransportene også sikres prioritet på sporet, sier Karlsen.

Ifølge Karlsen har Jernbanedirektoratet har nylig lagt frem en ny godsstrategi for jernbanen som nå diskuteres i bransjen.

Vil unngå vintertrøbbel
Schenker krevde millionerstatning fra Cargonet i mars i fjor på grunn av innstillinger og kanselleringer forårsaket av kulde. Karlsen sier til iLaks at vinteren er en krevende årstid for jernbanen, og gjennomførte tiltak under vinteren som var, som medførte bedre forutsigbarhet på togene.

– Forberedelsene før kommende vinter er vi godt i gang med, og vi har stort fokus på å redusere forstyrrelser i transportene som følge av krevende vintervær. Vi har gjort flere tiltak på kvalitetssiden for å være i stand til å levere mer effektivt og være i forkant av eventuelle avvik og tekniske problemer. Ved bruk av algoritmer basert på data fra detektorer langs svenske jernbanestrekninger får vi inn tilstandsrapporter på vognmateriellet og er forberedt på vedlikeholdet som må utføres. I tillegg kan vi arbeide preventivt i stedet for å rette feil som allerede er skjedd. Sist vinter gav dette gode resultater. I tillegg har vi også i år investert i nye GPS-signalgivere som gjør at vi har bedre kontroll på materiellet noe som gir bedre forutsigbarhet i produksjonen, avslutter Karlsen.