I en sak på iLaks 31. januar om Maiken Foods i Danmark nevnte dere at det har gått en tid siden vi startet vårt prosjekt i Portugal. Det har faktisk gått såpass lang tid at jeg ble overrasket over de sterke reaksjonene vår pressemelding utløste. For ordens skyld: Anlegget i Danmark er ryddet og klart til drift, og ikke en branntomt, slik bildene og beskrivelsene i iLaks-artikkelen kan gi inntrykk av.
Les også: I 2021 skulle de bygge gigantanlegg i Portugal. Nå leier Maiken Foods en branntomt i Danmark
Sist vi hadde en meningsutvikling på iLaks, var jeg i ferd med å flytte til Portugal for å finansiere prosjektet til Maiken Foods. Men skjebnen ville det annerledes. Jeg ble alvorlig syk og mistet halvannet til to år til sykdom, noe som satte prosjektet på vent. I tillegg var det noen utfordringer knyttet til tungmetaller i grunnen, men det lar jeg ligge her. I dag er jeg heldigvis frisk igjen.

Mens jeg satt hjemme og ventet på å komme meg til hektene, fikk jeg god tid til å gå gjennom gamle dokumenter og finpusse de siste tekniske detaljene ved vår teknologi. Resultatet er en ny rensemodul, skreddersydd for landbaserte anlegg med lav fisketetthet.
I fjor sommer la jeg merke til at statens lakseauksjon innbrakte hele 303 kroner per kilo rund fisk, tilsvarende 344 kroner HOG. Investorene må dermed oppnå et ekstra overskudd på 34 kroner per kilo laks i ti år for å tjene inn investeringen som tross alt er et stykke papir som kun har verdi om det ikke finnes teknologi som kan konkurrere med merdene kostnadsmessig og kunne produsere laks i store volum.
Da jeg bladde i mine gamle notater, fant jeg at produksjonskostnadene for laks i norske merder var 13,80 kroner per kilo i 2005. Ifølge Norges Bank tilsvarer dette 22,75 kroner i 2023, som i teorien burde være kostnaden for å oppdrette laks i norske merder. Problemet er at Fiskeridirektoratet rapporterte en reell kostnad på hele 60,23 kroner per kilo i 2023 opp fra 44,45 året før.
Denne formidable kostnadsøkningen tilskrives i stor grad svakheter ved merdteknologien. Ironisk nok har nettopp disse svakhetene gjort det mulig for myndighetene og næringen å regulere mengden laks som slippes ut på markedet, og dermed opprettholde høye priser både på laksen og på konsesjonene som kreves for å drive oppdrett i norske fjorder. Når man i tillegg legger på omtrent 20 kroner i logistikkostnader for eksport av norsk merdlaks til markeder som Japan og Kina, blir det økonomiske potensialet for landbasert oppdrett formidabelt.
Vi arrangerer et åpent nettmøte i uke 7, hvor vi vil forklare dette nærmere og vise hva som gjør vårt anlegg unikt sammenlignet med annen vi kjenner til i landbasert oppdrettsteknologi.
Hvorom allting er, nå ligger det i egne hender å løfte prosjektet opp og frem og vi gleder oss til utfordringen.