Verdens befolkning er forventet å øke til ni milliarder mennesker frem mot 2050. Dette krever en økt matproduksjon på 60 prosent. Sammenlignet med landjorda er havet så vidt tatt i bruk og har et stort potensiale. Høyere fiskekvoter er ikke bærekraftig for mange villfiskbestander, og en videre økning må skje gjennom oppdrett av fisk og andre marine organismer. Produksjonen fra havet kan mangedobles, men en viktig forutsetning for denne kraftige veksten er at det skjer innen bærekraftige rammer.
Fakta
En slik utvikling krever aktiv kunnskapsproduksjon.
Fremtidig kompetansebehov
Det er tre utfordringer som havbruksnæringa selv uttrykker at det behøves økt kompetanse innenfor. Dette er kontroll med miljøutfordringer som lus og rømming, behovet for marine ingredienser til fôrproduksjon og økt fokus på fiskehelse og fiskevelferd. Samtidig er forskning innen teknologi- og prosessutvikling viktig for fremtidig vekst.
– Vi ønsker oss både spesialister og medarbeidere med større bredde i sin fagsammensetning sier Stig Nilsen, konserndirektør for havbruk i Lerøy.
– Det er viktig at studentene tidlig har en forståelse for helheten i næringa slik at de på best mulig måte kan utvikle sine spesialkunnskaper.
Han påpeker også at produksjonsbiologi er et viktig fagområde. Forståelse av en arts biologi og hvordan denne skal ivaretas når teknologi møter biologi gjennom valg av ulike produksjonsmåter er helt nødvendig for vellykket drift.
Styrker miljøet innen havbruk
For å imøtekomme behovet for kunnskap vil Norges fiskerihøgskole nå styrke sin satsing innen havbruk, og det allerede bredt sammensatte kunnskapsmiljøet skal utvides ytterligere. Satsingen er flerfaglig og skal rekruttere forskere fra ulike fagfelt, både internt og eksternt.
– Det særegne med kunnskapsmiljøet ved NFH er at det er bredt sammensatt, sier instituttleder Kathrine Tveiterås.
Det vil bli etablert en ny forskningsgruppe innen havbruk og miljø. Samtidig skal eksisterende forskningsmiljøer innen immunologi og vaksineutvikling, kystsoneplanlegging og forvaltning, genetikk og bioinformatikk, samt utnyttelse av mikroalger styrkes.
Fokus vil settes på grunnleggende biologiske forutsetninger for oppdrett av frisk fisk i forhold til de miljømessige krav og utfordringer som er gjeldende. Det nye forskningsmiljøet skal utvikle kunnskap om hvilke begrensninger og muligheter som moderne oppdrettsteknologi setter på fisken i forhold til velferd, stress og helse. Reproduksjon og yngelbiologi, samt fôr og ernæring vil også være viktige satsningsområder.
Verdens fremste sjømatnasjon
Norsk havbruksnæring kan ses på som en enorm suksess. I løpet av mindre enn 50 år er det bygd opp en høyeffektiv næring som produserer 1,3 millioner tonn biomasse, i hovedsak laks. Næringa sysselsetter i alt rundt 25.000 personer, hvor en økende andel har høyere utdanning. Utfordringer er møtt og en stor andel av disse er løst ved hjelp av aktiv kunnskapsproduksjon. Gjennom vellykkede vaksinasjonsprogrammer er mange sykdommer bekjempet og bruken av antibiotika er redusert med 99 prosent siden midten av 80-tallet.
Utfordringer i havbruksnæringa
Det er store ekspansjonsmuligheter innen havbruksnæringa, spesielt i de nordlige fylkene. Likevel fører mangel på areal samt strenge restriksjoner grunnet problemer med lus og rømming at vekst forhindres. Sammen med lakselus er også virussykdommer store tapsfaktorer i næringa. I tillegg er det konflikter i forhold til kystfiske, villaksinteresser, verneinteresser, friluftsliv, turisme og sjøsamiske interesser.
– Det er behov for bestemmelser som sier hvilket fotavtrykk samfunnet skal kunne akseptere for havbruk, sier Nilsen. – Ingen næringer har null påvirkning. Det er viktig at disse beslutningene er basert på kunnskap i stedet for følelser.
Utfordringene og interessekonfliktene som havbruksnæringa bringer med seg kan kun løses gjennom samarbeid, økt forskningsinnsats og utdanning av kunnskapsrike kandidater til forvaltning, forskning og næring.
– Vårt største og viktigste bidrag er kompetente kandidater, forteller Tveiterås. – Vi tilbyr solide og relevante utdanninger. Disse har vært sentrale i næringsutviklingen til nå, og vi utvikler hele tiden studieprogrammene våre for å påse at de er like aktuelle for framtiden.
Blå framtid
I sin strategi fram mot 2020 satser UiT Norges arktiske universitet på bærekraftig bruk av marine ressurser og ønsker å være internasjonalt ledende i kunnskapsutvikling innen havbruk. Norges fiskerihøgskole har brede og aktive forskningsmiljø som samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører.
– Vår visjon er en Blå tråd for bærekraftig vekst, avslutter Tveiterås. – Vi vil bidra med en helhetlig kunnskapsbase for de beslutninger som skal tas i næringen, i forvaltningen og i samfunnet for øvrig. Vårt fokus i dette landskapet er frisk fisk, sunne mennesker og levende kyst.
