– Dette er viktige forutsetninger for at næringsstoffene i fiskeslam skal kunne tas i bruk

Klarhet i når avfall slutter å regnes som avfall, er ifølge regjeringen blant det som må på plass før man kan utnytte fosfor og nitrogen fra fiskeslam. Fiskeri- og havministeren lover at det jobbes både nasjonalt og politisk inn mot EU for å få til gode regler for slammet.

– Skal fiskeslam tillates, forutsetter det en ny og positiv risikovurdering fra EFSA, skriver Marianne Sivertsen Næss (Ap) i et skriftlig svar til Lars Haltbrekken fra Sosialistisk venstreparti.

Haltbrekken har spurt fiskeri- og havministeren hvordan hun jobber for å sikre at fiskeslam kan bli en ressurs som får plass i EUs «Circular Economy Act» – slik at det kan utvikles et lovverk for bruk av bioressursen.

En rekke selskaper og forskere jobber i dag med å finne ut av hvordan vi kan gjøre bedre bruk av slammet fra merdene. Næss er enig i at fiskeslam kan bli en viktig ressurs, og forteller at det jobbes bredt for å få dette til.

Les også: Slam i vinden for Framo: – Fokuset hos oppdrettere og myndigheter har snudd

Tett på EUs arbeid
Statsråden forteller at regjeringen har styrket innsatsen for å legge til rette for forskning, innovasjon og regelverksutvikling for økt utnyttelse av slam. Blant annet ved å bevilge fem millioner kroner i året til Mattilsynets arbeid med regelverksutvikling og kunnskapsinnhenting.

– Styrkingen bidrar til at Norge kan delta aktivt i disse prosessene og fremme konkrete forslag, blant annet om lettelser i det europeiske fôringsforbudet. Dette er også viktig for å koble det norske arbeidet til EUs arbeid med Circular Economy Act, forklarer Næss.

Ifølge Næss er regjeringen tett på EUs arbeid med sirkulærøkonomi, og jobber aktivt for at norske interesser blir hørt i utviklingen av det nye regelverket. Miljødirektoratet, som har hovedansvaret for å følge opp EUs sirkulærplan, formidlet i fjor høst relevante innspill fra næringslivet til EU-kommisjonen. I tillegg er norske interesser og innspill fremmet i møter med EU-land og Kommisjonen, forteller Næss.

– Norge har i dialog med Kommisjonen blant annet lagt vekt på at etterspørselen etter sekundære råvarer må styrkes og at det må komme klarere kriterier for når avfall slutter å være avfall. Norge har også lagt vekt på at sirkulære kretsløp må være giftfrie. Dette er viktige forutsetninger for at næringsstoffene i fiskeslam skal kunne tas i bruk, skriver hun.

Les også: Slam-fôret børstemark som ingrediens i laksefôr: – For å oppnå dette må vi utfordre regelverket

Vil finansiere flere prosjekter
Regjeringens samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr har som mål at alle fôrråvarer skal komme fra bærekraftige kilder, og at 25 prosent av råvarene skal være norskproduserte innen 2034. I dag importeres 92 prosent av råvarene til fiskefôr fra utlandet.

– I 2024 brukte virkemiddelapparatet over 450 millioner kroner på fôrområdet, betydelig mer enn tidligere år. Det finansieres flere prosjekter om utnyttelse av avfall fra havbruk, opplyser Næss.

Les også: Pelagia satser stort på slam: –  Vi treffer et reelt behov

Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem en vurdering – i år – av hvordan fiskeslam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, samt å utvikle en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i næringen.

– Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette, lover Næss.

– Jeg har selv vært i dialog med sentrale næringsaktører og følger dette arbeidet med interesse. Norske fagmyndigheter deltar aktivt inn mot aktuelle problemstillinger i Circular Economy Act, og jeg vil arbeide politisk inn mot EU for å støtte opp under god regelverksutvikling knyttet til fiskeslam.

Slam i vinden
Det er pågående diskusjoner i EU om å ta fiskeslam inn i regelverket for animalske biprodukter.

– Dagens fôr- og matregelverk er utformet for å beskytte dyrehelse, folkehelse og miljø. Fôrregelverket forbyr enkelte råvarer i fôr uavhengig av behandling, og i dag kan fiskeslam ikke brukes som fôr til for eksempel insekter, fortsetter fiskeri- og havministeren.

Det finnes en rekke pågående prosjekter som skal øke kunnskapen om utnyttelse av fiskeslam: Blant annet de Norce-ledede prosjektene AquaPhoenix, som ser på miljøeffektene av å samle opp slam, og Blåne-prosjektet som tar for seg bærekraftig utnyttelse av slammet.

Les også: Her henter de slam døgnet rundt: – Det ser vi resultater av

Havforskningsinstituttet har også et prosjekt som skal øke kunnskapen om fiskeslam-ingredienser i fôr til insekt, mikroalger og børstemark. Ifølge Næss følger Mattilsynet nøye med på resultatene, som kan brukes som grunnlag for å be EFSA om en ny vurdering.