I vinter gikk salgsryktene. Men Haugarvoll-familien holder stadig i Lingalaks, og ser frem mot å gjøre sitt for Hardangerfjorden.
Under et tre i en hage i Øystese, med utsikt over en glitrende Hardangerfjord, har vi funnet ly fra noen hvitvingede terrorister. Også kjent som måker med morsinnstinkt. Her forteller Lingalaks-lederen om fordelen som ligger i et mellomstort selskap.
– Vi kan være fleksible og litt kjappere i vendingen.
Erlend Haugarvoll ble omtrent født inn i Lingalaks. I dag er han både daglig leder og styreleder i oppdrettsselskapet, som er heleid av Haugarvoll-familien.
Det luktet salg
Det var ikke gitt at Lingalaks skulle fortsette som et rent familieselskap. I vinter ble det spekulert i hvem som skulle få kloen i dem. Mowi? Alsaker Fjordbruk? Begge er større fisker i næringen, og begge har vist seg sultne på å shoppe selskaper.
– Salg var ett av alternativene, bekrefter Haugarvoll om den strategiske gjennomgangen.
Men Lingalaks ble ikke slukt av større fisk. Selskapet har fortsatt begge beina godt plantet i Hardanger.

– Vi landet på at vi hadde bedre muligheter for å drive enda bedre, og godt innenfor kravene. Vi ønsker å drive en ansvarlig, bærekraftig og økonomisk god virksomhet, og vi ville være med og fortsatt finne gode løsninger for fremtiden videre, sier Haugarvoll.
Les også: Alsaker sluker Bolaks: – Det eneste jeg kan si, er at det ikke var Black Friday
Å velge det beste
Akkurat hvordan de skal finne de beste løsningene, har de ifølge sjefen ikke fasit på helt enda. Men Lingalaks har blikket festet på ulike metoder. Lukket drift, både på land og i sjø, er også oppe til vurdering.
– Forskjellige måter å forkorte produksjonssyklusen på er interessant for å redusere risiko for lus og sykdom. Vi ser på hele spekteret. Så skal vi velge det som er best. Det er litt utfordrende å finne det som er best og mest utviklet. Og hva som blir fremtidens metoder, blir spennende å se, sier Haugarvoll.
– Vi ser på nye metoder for hvordan vi kan produsere frisk fisk med minst mulig grad av påvirkning. Hva de eksakte løsningene blir, jobber vi med. Men målet er minst mulig utfordringer i produksjonen.
Low five
Lingalaks har blitt trukket frem som en aktør som klarer å holde laksedødeligheten relativt lav, sammenlignet med bransjen som helhet. Til tross for at de driver i områder med høyt lusetrykk.
Regjeringens mål er at dødeligheten skal komme ned mot fem prosent. I 2025 lå Lingalaks på rundt ti prosent, forteller Haugarvoll. Landsgjennomsnittet var da på 14,2 prosent. I PO3 og PO4, der Lingalaks driver, lå den gjennomsnittlige dødeligheten på henholdsvis 15,2 prosent og 20,1 prosent.

– Vi er nede på et anstendig nivå, men vi har muligheter for å gjøre det bedre. Vi er ikke helt fornøyd, og jobber oss nedover for å stabilisere mot under ti-fem prosent, sier Haugarvoll.
– Er målet om fem prosent oppnåelig?
– Vi har grupper som er nede på det nå. Men om vi klarer å gjøre det på alt? Det blir spennende å se, svarer Haugarvoll.
Les også: – Ingen i næringen kan være fornøyd med en dødelighet på 15 prosent
Familieselskapets forsvarslinje
Haugarvoll er i Øystese for å delta på arrangementet «Fjordtinget». Ett av spørsmålene på plakaten er: Hvem forsvarer de familieeide bedriftene?
– Vi må bygge det opp, og det er det vi spør om: Hvem får frem stemmene til den verdiskapingen og samfunnsnytten som ligger i privateide firmaer? Vi er en del av samfunnet vi også, og skaper arbeidsplasser og inntekter til staten, sier Haugarvoll til iLaks.
– Hva må til for å sikre at familieeide, litt mindre selskaper enn Mowi og SalMar, skal kunne holde koken langs kysten?
– Konkurransedyktige vilkår. Ikke for mye byråkrati. Forutsigbarhet. Reguleringer som treffer der de skal, kommer det kontant.

Stikk i strid
I 2023 ble grunnrenteskatten på havbruk innført, for å sikre lokale kystsamfunn og fellesskapet ellers en større del av verdiene som skapes i oppdrettsnæringen. Haugarvoll er imidlertid av den oppfatning at skatten stort sett har truffet de familieeide bedriftene, og i mindre grad de børsnoterte.
– Det er stikk i strid med det som var meningen. En kunne nesten tro at den var innrettet for å plage de mindre bedriftene. De store har muligheter for å forskyve pengestrømmen andre steder i bedriftene, sier han om den omstridte skatten.
Nå som Prisrådet for havbruk er vedtatt fjernet i 2027, har flere erklært selve grunnrenteskatten for død. Haugarvoll deltar trolig ikke på gravøl for verken normprisrådet eller skatten.
– Det er synd at myndighetene har så lite tillit til oss at de må opprette et spesialbyråkrati for å stole på prisene. Jeg tror det blir mindre byråkrati, og enklere nå, spesielt for oss som mindre selskap. Det er positivt. Vi betaler allerede mange skatter, og betaler for oss selv om akkurat dette rådet blir avbyråkratisert, sier han.
Les også: Han fryktet et «byråkratisk helvete». Dette sier Lingalaks-sjefen nå
– Vi må se på utfordringene i fjorden
Bunnfradraget på grunnrenteskatten er 70 millioner kroner. Det begynner å bli en stund siden skatten rammet Lingalaks direkte. «Dessverre», sier Haugarvoll, som erkjenner at selskapet ikke har hatt de største overskuddene de siste årene.
Fra 2022 til 2023 så Lingalaks et solid dropp i resultatene. Fallet ble tilskrevet økt dødelighet og lavere produksjonsvolum. For 2024, som i skrivende stund er siste innleverte årsregnskap, landet selskapet et årsresultat før skatt på 69,3 millioner kroner. Det er et godt stykke ned fra toppåret 2022, der årsresultatet før skatt var på nær 302 millioner kroner.

Lingalaks har i dag rundt 60 ansatte, og ti konsesjoner i Hardanger og Nordhordland i Vestland. Da Statsforvalteren i Vestland nylig avslo ni søknader om nye oppdrettslokaliteter i Hardangerfjorden, var en av dem fra Lingalaks. Statsforvalteren mener at fjorden har nådd sin tåleevne.
– Vi må se på utfordringene i fjorden, og på hvordan vi kan løse dem. Om vi kan gjøre disponeringer for å redusere, eller adressere, de utfordringene som Statsforvalteren peker på, sier Haugarvoll om avslaget.
Les også: Høgt påslag av lus på unglaks i Hardangerfjorden og Sognefjorden


