Sjømat Norge-direktøren advarer Stortinget om å tro at norsk havbruk er en pengemaskin: – Det har utviklet seg en forestilling om at havbruk er en næring med nærmest utømmelige inntekter. Realiteten er at havbruk har skiftende lønnsomhet, sier Geir Ove Ystmark.
Mens flere oppdrettere melder om svakere resultater, økende kostnader og et mer krevende marked, mener Sjømat Norge at deler av havbrukspolitikken fortsatt bygger på en feil forståelse av næringens økonomi.
– Jeg tror det er behov for litt realitetsorientering i den politiske diskusjonen om havbruk, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark til iLaks.
Mener politikerne har bygget på feil premiss
Ystmark mener det over tid har festet seg et bilde av at havbruksnæringen genererer høye overskudd uavhengig av markedsforholdene.
– Det har utviklet seg en forestilling om at havbruk er en næring med nærmest utømmelige inntekter og vedvarende superprofitt. Det var en viktig del av begrunnelsen for grunnrenteskatten, og det ligger også delvis til grunn for mange av kravene og avgiftene som er kommet i etterkant.
Ifølge Ystmark stemmer dette dårlig med hvordan næringen faktisk fungerer.
– Realiteten er at havbruk, som andre eksportnæringer, har skiftende lønnsomhet. Det er perioder med god avkastning, og perioder med svakere avkastning. Næringens lønnsomhet påvirkes av en rekke faktorer vi ikke kontrollerer selv. Valutakurser, markedsadgang, råvarepriser, markedspriser og varierende etterspørsel.
Trumps tollkrig har gjort at USA-eksporten av norsk laks har stupt det siste året. Foto: Official White House Photo / Daniel Torok– Bildet er snudd
Ystmark peker på at rammevilkårene har endret seg betydelig de siste årene.
– For noen år siden tok man utgangspunkt i en spesielt gunstig situasjon og bygget en fortelling om havbruket som en næring med permanent superprofitt. Nå er vi i en helt annen situasjon.
Han viser blant annet til svakere valutautvikling og økende kostnader.
– Valutaen har gått fra å være svært gunstig for nærmest alle norske eksportnæringer, til å bli mindre gunstig. Samtidig øker kostnadene på fôr, energi, drivstoff og andre innsatsfaktorer. Inflasjonen reduserer også forbrukernes betalingsevne i markedene.
I tillegg mener han internasjonale handelshindre skaper nye utfordringer.
– I tillegg ser vi en betydelig sterkere grad av proteksjonisme. Dette er ikke nytt for havbruksnæringen. Vi har tidligere opplevd straffetoll både i EU og USA. Nå ser vi nye tiltak i USA, samtidig som det oppstår økende handelspolitiske spenninger mot EU.
Vil styrke markedsarbeidet
Sjømat Norge mener også at arbeidet med markedsadgang må styrkes.
– Vi har også behov for å styrke markedsarbeidet vårt, blant annet gjennom bedre markedsadgang til Kina og ved å få på plass et sjømatråd ved ambassaden i Beijing.
Ifølge Ystmark bør utviklingen føre til en ny diskusjon om hvordan myndighetene behandler næringen.
– Hele bildet av en næring med vedvarende superprofitt er nå snudd på hodet. Jeg håper politikerne tar inn over seg den realiteten, slik at havbruket i større grad blir behandlet som andre eksportnæringer.
Online salg, via apper, er en viktig motor for laksesalget i Kina. Foto: Aslak Berge– Må se på hele skattetrykket
Ystmark mener regjeringen må se på summen av skatter og avgifter som næringen er omfattet av.
– Det er ikke rom for den typen særskatter man har innført. Man må se på grunnrenteskatten, det samlede skattetrykket og hvordan eierskatter, grunnrenteskatt, eksportavgift og andre særavgifter virker sammen.
Han etterlyser også endringer i reguleringene.
– Vi må også ha et reguleringsregime som bidrar til utvikling av næringen, samtidig som konkurransekraften ivaretas.
Videre mener han havbruk bør behandles på linje med andre eksportnæringer.
– Vi trenger en skattepolitikk som i større grad ligner den andre eksportnæringer møter. Havbruk er en konkurranseutsatt industriell produksjon. Det er ikke en næring som kan løse alle samfunnsutfordringer gjennom en egen grunnrenteskatt.
Etterlyser vekst
Sjømat Norge-direktøren mener også at myndighetene må rette større oppmerksomhet mot vekstmulighetene.
– Vi må også få på plass en havbruksforvaltning som gir tilgang på areal, tar tak i de reelle utfordringene og legger til rette for vekst.
Han understreker at næringen er vant til å håndtere krevende markedsforhold.
– Havbruksnæringen har ingen problemer med å håndtere tøffe tider. Forskjellen nå er at næringen går inn i en vanskelig periode i en langt svakere posisjon enn tidligere.
Ystmark mener årsaken ikke først og fremst ligger hos selskapene selv.
– Denne gangen er man ikke utmagret fordi næringen har gjort feil grep. Man er utmagret fordi myndighetene, gjennom skatte- og reguleringspolitikken, har lagt til grunn at havbruk er en næring som aldri møter økonomisk motgang. Det er etter vår mening en grunnleggende feil forutsetning.
