Etter Russland angrep Ukraina i 2022 har vi i Skretting stått i krevende og reelle etiske avveininger. Det handlet om balansen mellom Skrettings egen inntjening, forsyningsikkerhet og fôrpriser holdt opp mot et regime som har angrepet sitt naboland.
Kort tid etter invasjonen besluttet vi å avslutte alt salg av fôr til russiske kunder. Det var en beslutning som traff oss hardt økonomisk. Lakseoppdrett i Russland var i mange år vårt mest lønnsomme marked, også i perioder der marginene i Norge var svært presset. Likevel trakk vi oss ut, fullt klar over konsekvensene for egen inntjening.
At vi ventet med å kommunisere beslutningen offentlig, handlet ikke om mangel på vilje, men om sikkerhet. Vårt morselskap Nutreco hadde ansatte både i Russland og Ukraina, og hensynet til våre kollegers trygghet måtte komme først. Kritikken vi ble møtt med i denne perioden, blant annet på lederplass i iLaks, måtte vi ta i stillhet av hensyn til kollegene våre.
Da Nutreco på forsommeren 2022 hadde trukket seg helt ut, kunne vi endelig si det offentlig: Skretting sluttet å selge fôr til Russland.
Skrettings fôrfabrikk på Averøy. Foto: Skretting/ H. Schjølberg.Les også: Derfor bør oppdrettsindustrien følge opp med sanksjoner mot Russland
Hvordan er det mulig å slutte å selge fôr, men fortsette å kjøpe råvarer?
Spørsmålet om fôringredienser var mer krevende. Å stoppe salg rammet i første rekke vår egen lommebok. Å stanse bruk av visse råvarer ville derimot fått konsekvenser for forsyningssikkerheten til norsk laksefôr, og for fôrprisene.
I 2022 var vi i stor grad avhengige av soyaproteinkonsentrat (SPC) og rapsolje fra Russland. Produksjonen av rapsolje fikk vi flyttet ut av Russland til vår leverandørs anlegg i Belarus, men SPC var en annen sak. SPC er en viktig råvare i laksefôr, blant annet fordi den gjør det mulig å redusere bruken av fiskemel og dermed presset på fiskeriene.
På det tidspunktet fantes det kun fire aktuelle leverandører globalt – tre i Brasil og én i Kaliningrad. Da én brasiliansk leverandør falt bort, ville en umiddelbar slutt på russisk SPC i praksis gitt Brasil et monopol og gjort oss svært sårbare. Derfor fortsatte vi midlertidig å bruke SPC fra Sodrugestvo.
Les også: Russiske råvarer og etiske krumspring
MDGs forslag om å stoppe import ble stemt ned
Det er også verdt å minne om at myndighetene i denne perioden ikke oppfordret til å stoppe import av russiske fôringredienser eller landbruksprodukter.
Et forslag fra MDG om å stanse handel med mat, fôr og fôrråvarer fra Russland ble stemt ned i Stortinget i desember 2022. Først da regjeringen før jul varslet økt toll på landbruksvarer og gjødsel fra Russland og Belarus fordi regjeringen ønsket å «svekke Russlands evne til å videreføre krigen mot Ukraina», startet vi utfasing.
Nå kjøper vi ikke lenger slike råvarer, de siste volumene brukes opp i juni, og fra tredje kvartal er vi helt ute av både Russland og Belarus.
Det belarussiske problem
Belarus var også en etisk krevende avveiing. Etter dialog med blant annet Den norske Helsingforskomité besluttet vi at det i denne situasjonen var bedre å være til stede og stille tydelige krav til arbeids- og menneskerettigheter, som vår leverandør var villig til å etterleve og dokumentere. Det var ingen enkel beslutning – men det var en bevisst etisk vurdering.
iLaks står selvsagt fritt til å mene at vi burde valgt annerledes. Den kritikken må vi tåle. Men å hinte om at vi ikke har brydd oss, eller si at vi ikke har gjort etiske vurderinger, uten å kjenne beslutningene og avveiningene som faktisk er gjort, er ikke riktig. At noen er uenig i utfallet, betyr ikke at etikken har vært fraværende.
Men dette var vårt valg, og kritikken vi nå får, den må vi tåle.
