Russiske råvarer og etiske krumspring

Verdens største oppdrettsselskap og en av verdens største fiskefôrprodusenter burde toppe listen over hvem som har råd til å dumpe russiske handelspartnere. Ved å peke på loven, gjør de seg selv en bjørnetjeneste.

Nylig var jeg i familieselskap. Midt i smørbrød- og kakespisingen fortalte onkel at han var forbanna. Han hadde fått med seg sakene i E24 og Nettavisen, om russiske fôrråvarer i norsk lakseoppdrett.

Først omtalte E24 at Mowi og Skretting fremdeles handler russiske fôringredienser, fire år etter at Russland invaderte Ukraina. Nettavisen fulgte opp med en rekke saker om at lakseprodukter fra Mowi brukes i porsjonspakkene til First Price og Fiskemannen, som selges i matvarebutikkene landet rundt. 

Folkets dom
Hvorvidt sistnevnte saker kan kalles en avsløring av en «storstilt laksevask» og hemmelighold rundt «russerlaks» som «snikes ut» til kundene, kan diskuteres. Jeg har ikke sett andre kjøttprodukter i butikken som viser opprinnelsen til dyrets fôrråvarer. Verken fugl, fisk eller fe.

I tillegg hadde begge selskapene allerede bekreftet Russland-handelen, og fisken er norsk. Men det blir underordnet, så lenge deler av fôret er russisk.

Resultatet er uansett at sluttkundene føler seg lurt. At folk blir forbanna over følelsen av at de uvitende og indirekte har støttet russisk krigføring via middagstallerkenen, er lett å forstå.

Da er det et stort plaster på såret at Skretting og Mowi faktisk ikke har gjort noe ulovlig, eller?

Les også: Isfjord Norway dropper Mowi-laks

Lovens korte arm
Å støtte seg på at russisk råvarehandel ikke er ulovlig, blir omdømmemessig som å sette plaster på et skuddsår.

AquaGen viste også til regelverket 2024, da det ble kjent at deres danske datterselskap AquaSearch solgte ørretrogn til Russland. Lakserogn er, i likhet med fiskefôr og fôrråvarer, ikke en del av de vestlige sanksjonene mot Russland.

Verken Mowi eller Skretting har tilsynelatende uttalt seg om sine etiske refleksjoner om Russland-handelen. iLaks har heller ikke kommet noen vei her, i våre henvendelser til selskapene. Spørsmålene om det etiske forblir ubesvarte.

Det etterlatte inntrykket blir da fort at selskapene a) ikke har brydd seg med det etiske aspektet, eller b) ikke har brydd seg.

I en tid der oppdrettsnæringen forsøker å glatte ut et nokså frynsete omdømme, spørs det om «silent treatment» er den beste kuren for kritiske spørsmål. 

Les også: Oppdrettsnæringens største risiko er ikke i merdene

Tollenes tale
Da hjelper det kanskje mer at både Mowi og Skretting har sagt at de vil fase ut Russland-handelen i løpet av året? Vel.

Overfor E24 viste Skretting til regjeringens varslede tolløkning på 50 prosent, som i hovedsak vil ramme import av fiskefôr og fôrråvarer fra Russland, som årsak til at de nå vil «slå opp» med russerne.

– Som svar på dette, er vi i ferd med å fase ut all bruk av råvarer fra Russland og Belarus, og jobber nå med å finne nye leverandører, opplyste Skrettings bærekrafts- og kommunikasjonssjef.

At Russland har vært i angrepskrig mot Ukraina de siste fire årene, var altså ikke nok i seg selv til å begynne å se seg om etter andre leverandører.

Les også: Tollhopp skal hindre Russland-handel: – Vil styrke behovet for en satsing på egen produksjon

Råd til å brenne broer
Ingen av oss er perfekte, men hver pengeseddel er en stemme til den verdenen vi vil ha. Da må man kunne forvente mer av dem med flest pengesedler. 2025 ble et rekordår for Mowi, med et utbytte på over tre milliarder kroner til aksjonærene. Verken Mowi eller Skretting har slitt økonomisk siden krigen i Ukraina brøt ut.

Ifølge myndighetene er det fullt mulig å handle råvarer fra andre land, noe som bekreftes av at BioMar og Cargill for lengst har klart å fase ut russiske fôrråvarer.

Om noen hadde råd til russisk shoppestopp, uavhengig av ugunstige tollmurer, er det Mowi og Skretting.

Les også: Også SalMar har brukt russisk fôrråstoff – i Salma-laks