Produsentansvaret for fiskeri- og havbruksnæringen trer i kraft 1. mars 2027. Likevel utsetter mange virksomheter forberedelsene. Det kan bli unødvendig dyrt. De som starter nå, får tid til å skaffe oversikt og påvirke hvordan ordningen praktiseres.
Ordningen innebærer at virksomheter i fiskeri- og havbruksnæringen som setter plastutstyr på markedet, også får ansvar for kostnadene når utstyret blir avfall. For å oppfylle kravene fra myndighetene, må virksomhetene være tilknyttet et produsentansvarsselskap.
Det kan være fristende å avvente, fordi regelverket fortsatt er under utvikling. Men det tar tid å bygge datagrunnlag, etablere rutiner og avklare ansvar internt.
Når produsentansvaret trer i kraft, er det ikke lenger rom for å vente på flere avklaringer. Da handler det om etterlevelse. For mange vil det bli både dyrere og mer krevende å få alt på plass på kort tid.
Nå avgjøres det hvordan ordningen blir i praksis
Så lenge regelverket fortsatt er under utvikling, finnes det også et handlingsrom. Det gir mulighet til å bidra til at krav, rapportering og kostnadsmodell blir gjennomførbare og treffsikre for bransjen.
Det forutsetter imidlertid at bedrifter som omfattes av kravene, deltar tidlig, og at næringen løfter frem erfaringer fra dagens innsamling, gjenbruk og håndtering av utstyr.
De som starter nå, kan avklare konsekvenser for egen drift, kartlegge kostnader og ansvar og forberede interne prosesser før fristen. De som venter, får mindre tid til å rigge seg og må i større grad tilpasse seg løsninger som allerede er definert.
Produsentansvaret vil påvirke sporbarhet, materialflyt og samarbeid i hele verdikjeden. For mange selskaper betyr det nye rutiner, bedre data og tydeligere ansvarsfordeling. Slike endringer tar tid. Derfor bør arbeidet starte nå, ikke når fristen nærmer seg.
Gode initiativer må få uttelling
Mange aktører har allerede etablert løsninger for innsamling, gjenbruk og forsvarlig håndtering av utstyr. Når ordningen utformes, bør slike initiativer ikke bare anerkjennes, men også få betydning for hvordan krav og kostnader fordeles.
Jo tidligere næringen deltar, desto større er sannsynligheten for at eksisterende løsninger og investeringer blir tatt hensyn til.
Samtidig blir kompleksiteten i gjennomføringen ofte undervurdert. Produsentansvaret berører innkjøp, produktutvikling, logistikk, økonomi og bærekraftsrapportering. Dette er ikke en justering, men en strukturell endring som må forankres og bygges over tid.
Produsentansvaret kommer, og det vil påvirke hele verdikjeden. Derfor bør virksomheter som omfattes av regelverket, velge produsentansvarsselskap allerede nå. Det gir tid til å etablere datagrunnlag, avklare roller og rigge interne prosesser, i stedet for å løse alt under tidspress.
Et produsentansvarsselskap er den praktiske løsningen som gjør det mulig å oppfylle kravene. Selskapet organiserer ordningen på vegne av produsentene, for eksempel gjennom rapportering, beregning og innkreving av vederlag og gjennom avtaler for innsamling og behandling. For den enkelte virksomhet handler det om å få et system å forholde seg til og å sikre at pliktene blir løst på en måte som fungerer i praksis.
Produsentansvaret vil berøre alle som setter plastutstyr på markedet. Spørsmålet er derfor ikke om fiskeri- og havbruksnæringen blir påvirket, men hvem som tar grep i tide.
