– Overvåking av lus på villfisk baseres på et skjevt utvalg

Snart legger Havforskningsinstituttet (HI) ut på tokt for å tråle etter postsmolt av laks for å samle inn data til bruk i Trafikklyssystemet. Men smolten de klarer å fange utgjør ikke et representativt utvalg av den utvandrende ville «unglaksen», og bør derfor ikke brukes.

Data fra tråling etter utvandrende unglaks – såkalt postsmolt – er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i Trafikklyssystemet som regulerer veksten i norsk havbruksnæring. Tallet på lakselus som blir talt på den fangede postsmolten er ment å si noe om hvor mye lakselus fra havbruk som all utvandrende villakssmolt i den aktuelle fjorden utsettes for, og altså i hvor stor grad den påvirkes av lus fra havbruk i det området.

Men når dataene ikke er representative, kan de heller ikke si noe om den faktiske situasjonen, og bør da ikke legges til grunn for å vurdere påvirkning. Likevel «oversettes» lus talt på trålfanget smolt til en antatt dødelighet av villaks, og de samme lusetellingene brukes til å «områdekorrigere» (dvs. «justere») modellert dødelighet i ulike produksjonsområder. Det utgjør dermed en del av grunnlaget som forskerne i Ekspertgruppen baserer sin vurdering på hvorvidt et produksjonsområde blir rødt, gult eller grønt.

Hvordan kan vi så vite at dataene fra trålingene ikke er samlet inn fra et representativt utvalg av utvandrende smolt?

For det første er det få trålhal som faktisk gir fangst. I Hardangerfjorden i 2025 ble det for eksempel gjennomført totalt 156 trålhal etter postsmolt og fanget 218 stk vill laksesmolt på vei ut i havet. Nesten 60 prosent av smolten ble fanget i løpet av de første dagene trålingen pågikk. Det indikerer at en betydelig del av smolten passerte anleggene og forlot fjorden før trålingen ble påbegynt – og tidlig i sesong og ved lavere mengde lus i sjøen. Smolt med lave lusetall er derfor ikke inkludert i vurderingsgrunnlaget. Resterende 90 smolt ble innhentet fordelt over 134 trålhal; det vil si i snitt mindre enn én smolt per hal.

Selv om både tellinger i elv og tråldata tydelig viser at smolt vandret ut tidlig i sesong, vektes lusetall på de få enkeltsmoltene seint i sesong (og med høyere lusetall) like mye som de som vandret ut tidlig. Det er derfor godt grunnlag for å vite at dataene fra trålingen ikke er samlet inn fra et representativt grunnlag.

Ved hjelp av genetiske analyser bestemmer en fra hvilke elver laksesmolten som fanges i trål stammer fra, såkalt opphavselv. Analysene gir ikke alltid et endelig svar, men med kunnskap om hvilken elv smolten stammer fra kan en sjekke samsvar mot tilbakevandringen av ettårig laks til den samme elven året etterpå. Dersom et representativt utvalg er fanget, bør det være mulig å se noen tegn til sammenhenger mellom de to ulike datapunktene.

Gjennom tråldata fra 2018 til 2024 kan en se på smolt som er tilbakeført til elv. For tilbakevandring av ettårig laks i perioden 2019 til 2025 foreligger et godt datagrunnlag basert på gytefisktellinger og fangsttall fra den enkelte elv. Dermed er det mulig å sammenligne disse to datasettene der en ser på tråldata det ene året og tilbakevandringen av ettårig laks året etterpå. En slik analyse gir flere interessante observasjoner:

• Det er ikke mulig å se en sammenheng mellom antallet smolt fanget i trål i Hardangerfjorden og tilbakevandringen av smålaks året etterpå, verken målt mot total tilbakevandring til regionen eller målt mot antall fanget smolt fra en spesifikk elv og tilbakevandringen til den samme elven året etterpå.
• De to innerste elvene, Eio og Kinso, er som oftest overrepresentert i trålfangstene. Det er denne smolten som har lengst vandring og størst sannsynlighet for å utsettes for lus. Mens all smolt som har svømt ut fra de ytterste elvene, med lavest sannsynlighet for å utsettes for lus altså ikke er representert i trålfangsten i samme grad. Derfor er smolt med lave lusetall ekskludert fra vurderingsgrunnlaget. Påvirkning av lus fra oppdrett vurderes derfor på et utvalg smolt som ikke er representativt, og som har et «kunstig høyt» lusenivå (hvilket i tur bidrar til overestimat av påvirkning).
• I Trafikklyssystemet antas 0,3 lus per gram å være «dødelig dose» for utvandrende smolt. I de to årene 2018 og 2020 ble det trålt henholdsvis 119 og 113 smolt fra Etne. I 2020 var det fire ganger så mange laksesmolt som hadde over 0,3 lus per gram som i 2018 (31 prosent mot 8 prosent). Likevel vandret det 539 ettårig laks opp i Etne i 2019 mot 643 i 2021. Om dataene var representative, skulle det vandret opp langt flere i 2019 enn i 2021.
• I årene 2021, 2023 og 2024 ble det i perioden tråling ble gjennomført fanget størst andel postsmolt med over 0,3 lus per gram i Hardangerfjorden. Til tross for dette viser gytefisktellinger at de påfølgende årene er de tre årene det vandret mest ettårig laks samlet tilbake til elvene i Hardangerfjorden, kun slått av tilbakevandringen i 2020 da det kom 152 flere ettårig laks tilbake enn i 2025. Også dette viser at lusetellinger på postsmolt i trål ikke gjengir et representativt utvalg. Dessuten viser det at lusetellingene overestimerer påvirkning på villaks, ettersom tilbakevandringen er betydelig bedre enn registrerte lusenivå skulle tilsi.
• Manglende sammenheng mellom registrerte lusenivå (og følgelig antatt dødelighet hos villaks) og størrelse på innsig vises også spesifikt for ulike elver:
  • I 2022 hadde 60 prosent av utvandrende smolt fra Uskedalselven over 0,3 lus per gram. I 2019 var ingen av smoltene fra Uskedalselva over denne oppsatte grense for dødelighet. Likevel var det langt flere ettårige laks som kom tilbake i 2023 (255 stk) sammenlignet med 2020 (162 stk). I 2021 hadde 80 prosent av utvandrende smolt fra Uskedal mer enn 0,3 lus per gram. Likevel vandret det nesten like mange ettårig laks tilbake i 2022 (122 stk) som i 2020 (162 stk).
  • I 2021 og 2023 var 100 prosent av smolten fra Granvin, Steinsdal og Eio fanget i postsmålttrålingen over grensen på 0,3 lus per gram. Likevel ser en ikke dette igjen i tilbakevandringen til elvene, og i fjor var det rekordoppgang av ettårig laks i Eio. Det ville ikke vært mulig om to generasjoner de siste fem årene var utslettet.

For ett år siden fastslo havforsker Jens Christian Holst, som utviklet trålmetodene for Havforskningsinstituttet, at postsmolttrålingene ikke samlet inn et representativt utvalg smolt. I en kronikk på iLaks konkluderte han med at tråldata samlet inn et skjevt utvalg (biased sampling) basert på funn de gjorde i Sognefjorden i 2001. Svaret fra HI var at datagrunnlaget i dag var langt bedre enn i 2001. 

Dataanalysene fra perioden 2018-2025 viser at skjevheten i utvalget som fanges i trål fortsatt er stor, til tross for bedre datatilgang og endringene som er gjort på trålen siden postsmolttrålen ble utviklet. Konklusjonen bør være klar for alle: Postsmolttråling samler ikke inn data fra et representativt utvalg av postsmolt.