Sondre Eide: – Tek-gigantene kommer for å ta havet vårt

Toppsjefen i det innovative oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk advarer mot å ri teknologibølgen i et for bedagelig tempo.

– SpaceX var også science fiction. Inntil raketten landet, sier Sondre Eide fra scenen på Salmon City-konferansen i Bergen. En skokk av studenthoder er vendt mot ham.

«Ikkje ein merd. Eit biologisk datasenter.» Budskapet lyser opp bak laksenæringens (og nynorskens?) versjon av Petter Smart og Reodor Felgen – med et snev av Elon Musk. Uten sammenligning for øvrig: Begge vil til rommet. Men Eide sikter mer mot månen enn til mars.

Og han advarer mot både de amerikanske og asiatiske teknologikjempene.

– Tek-gigantene kommer for å ta havet vårt, sier Eide.

Risikerer en skjebne som Googles råvareleverandør
Bak Eide dukker nye ord opp: Googles morselskap Alphabet investerer i havovervåkning. Japanske SoftBank satser milliarder på autonome, maritime systemer. Kina bygger heldigitale, landbaserte anlegg.

Skjermen gir tallenes tale: Dette er et marked verdt 400 milliarder dollar (over 3,8 billioner kroner). «Noreg risikerer å bli råvareleverandør til Google sine hav-algoritmar,» advarer Eide via powerpoint.

Ifølge Eide kan teknologikappløpet være den største trusselen mot Norges status som lakse-stormakt. Om vi ikke henger med i svingene.

«Alle» snakker om kunstig intelligens (KI), algoritmer og data i dag. Nikolai Tangen, sjefen i Oljefondet, er blant de KI-frelste. Sondre Eide foreslår at Tangen legger pengene i en norsk plattform.

Ifølge oppdretteren henger norske havnæringer, inkludert sjømatnæringen,  bakpå. Tempoet må opp.

Les også: Havbruksnæringen ligger bakpå når det gjelder kunstig intelligens

Norge som master-CPU
Eide erkjenner at laksenæringen sitter på mye kunnskap, men opplever at mange sliter med å forstå verdien i dataene, og hvordan de kan tas i bruk raskt nok.

– Vi har mye kunnskap. Det jeg tror vi sliter med er å se langt nok. Å skjønne hvor den egentlige verdien er, sier han fra scenen.

– Vi sliter i Norge fordi vi ikke skjønner dataen godt nok.

Les også: – Daglig samler vi inn mer enn 40 millioner datapunkter

Norge burde være verdens «master CPU» for matproduksjon, sier Eide. Sentralenhet eller prosessor på norsk, en CPU er «hjernen» i en datamaskin, som styrer ved å gi instruksjoner og behandle data. I utsagnet ligger det at Norge burde være en ledende aktør.

– Vi kan være det også for shipping, energi, havvindkraft. Være en plattform for havet, ikke bare på sjømat. Det ville vært et fortrinn. Men det krever enorme investeringer, sier Eide.

Programmere biologien
Eide Fjordbruk er kjent for å satse det noe utradisjonelle. Som et visningssenter formet som et lakseøye, med en Michelin-restaurant på innsiden. Eller en lukket, 72 meter høy «vannmåne». Sistnevnte skal Eide ha investert flere titalls millioner kroner i.

Les også: Watermoon-sjefen tror lukkede anlegg kan konkurrere med sjøbasert produksjon

– Det vi egentlig holder på med i Watermoon er å programmere biologi, sier Eide, fra scenen på Kulturhuset.

«DNA er kode, atferd er datapunkter», sier skjermen bak ham. Den proklamerer også at dødeligheten i anlegget er på 2,4 prosent. Til sammenligning har laksedødeligheten i Ryfylke og PO4 (fra Nordhordland til Stadt), der Eide Fjordbruk holder til, ligget på mellom 15 og 20 prosent de siste årene.

Les også: Fallende trend for dødelighet i oppdrett – særlig på Vestlandet

Bevissthet og kunstig intelligens
På vei av scenen får Eide et spørsmål fra en av arrangørene bak Salmon City: Hva bør vi gjøre for å hindre at utenlandske tekgiganter kommer og tar all dataen vår?

– Vi må bruke AI. Det er viktig. Men vi må være bevisst på hva som er verdifull data. Og bevisst på at man sitter på noe som er verdifullt. Så må vi klare å raskt nok lære av dataen og bruke det til å implementere fysiske ting. Å bli bevisst er første start, slår Eide fast.

Han peker på at den teknologiske utviklingen allerede endrer verden. Nå handler alt om å bevege seg raskt nok.

Les også: – Ikke legg til rette for propellfly om det kommer jumbojetter