Screening av sjøvann kan i noen tilfeller kan gi et varsel om økende risiko for sårutvikling hos oppdrettslaks inntil seks til åtte uker før dette inntreffer. Det kommer fram i et nylig avsluttet prosjekt ledet av Veterinærinstituttet.
– I prosjektet har vi blant annet utviklet PCR-metoder som lar oss oppdage økt smittepress i sjøen fra bakterier forbundet med sår. I praksis vil dette kunne tilrettelegge for å iverksette tiltak mot sår på et tidlig stadium. Eksempelvis kan driftsoperasjoner som kan skade og stresse fisken tilpasses eller utsettes, sier seniorforsker og prosjektleder Snorre Gulla ved Veterinærinstituttet.
Sår forårsaker hvert år store lidelser og mye dødelighet blant oppdrettslaks i sjø langs hele norskekysten, samtidig som det påfører næringa betydelige økonomiske tap. Spesielt ved kalde sjøtemperaturer får fisken ofte ulike former for ‘vintersår’.
Bakteriene bak vintersår
Årsakene til vintersår er gjerne sammensatte, og kan ofte inkludere driftsmessige forhold. Noen få bakteriearter, eller spesifikke varianter av disse, spiller imidlertid også en sentral rolle. Spesielt varianter av artene Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense er vanlig å finne hos laks med sår vinterstid.
Gjennom et treårig forskningsprosjekt ledet av Veterinærinstituttet, og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), har forskerne jobbet med spørsmål rundt de nevnte bakterienes rolle for sårutvikling hos laks. Ett av aspektene som har blitt undersøkt er hvor mye det faktisk finnes av disse bakteriene i sjøen gjennom året, i og utenfor oppdrettsanlegg, og i forhold til hvor mye sår som registreres.
Prøveinnsamling og utvikling av påvisnings-metodikk
Åtte oppdrettsanlegg, fra Finnmark i nord til Vestland i sør, bidro med ukentlig prøvetaking av sjøvann til prosjektet. Samtidig utviklet forskerne ved Veterinærinstituttet en serie PCR-baserte metoder for bakterie-påvisning i sjøvann, hvorav noen kun retter seg mot de sårassosierte bakterie-variantene, mens andre også påviser mer og mindre nære slektninger av disse. Totalt ble over 1000 innsamlede vannprøver analysert med over 6000 PCR-reaksjoner.
Mer bakterier før sårene oppstår
Forskerne fant at de bakteriene som oftest forbindes med vintersår er vanlig forekommende ved lave sjøtemperaturer i de undersøkte kystområdene, både i og utenfor oppdrettsanleggene. Imidlertid ble det hos flere av de involverte anleggene observert økte forekomster av noen bakterie-varianter i sjøvannet ca. 6-8 uker før man også begynte å registrere mer sår. Dermed kan det se ut til at de utviklede PCR-metodene kan være nyttige verktøy for å identifisere perioder med høyt naturlig smittepress, og dermed økt risiko for fremtidig sårutvikling.
Prosjektet er nå ferdig, og flere detaljer fra dette arbeidet, samt fra prosjektets øvrige arbeidspakker, omtales i den faglige sluttrapporten.
Prosjektet ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og har vært et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Lerøy Seafood Group, Grieg Seafood og Hardingsmolt.
