Etterlyser tiltak mot «skatteakrobatikk» i laksenæringen

SVs finanspolitiske talsperson, Marthe Hammer, mener det er på høy tid å endre på grunnrenteskatten.

I et skriftlig spørsmål rettet til Jens Stoltenberg (Ap) spør hun: «Hva vil finansministeren gjøre for å forhindre den skattetilpasningen vi nå ser at oppdrettsselskaper gjør for å unngå å betale grunnrenteskatt på havbruk?»

Overfor iLaks utdyper Hammer hva hun håper at Stoltenberg vil gjøre med saken.

– Vi trenger åpenbart å justere grunnrenteskatten, slik at den treffer slik Stortinget har lagt til grunn i sine beregninger. Grunnrenteskatten har gitt 3-4 milliarder kroner mindre i skatteinntekter enn regjeringen hadde anslått. Skatten unngås i stor skala, fordi det er lagt inn store skattehull, på tross av advarsler fra eksperter, skriver Hammer i en e-post.

Om bunnfradraget: – En dårlig ide
– Vi vil derfor både fjerne bunnfradraget og øke skattesatsen, og selvfølgelig tette andre skattehull om det kommer gode forslag til det. Mest mulig av grunnrenten bør tilfalle fellesskapet, fortsetter Hammer.

Bunnfradraget, på 70 millioner kroner skal sikre at grunnrenteskatten på havbruk primært rammer aktører med et betydelig overskudd.

– Hva da med de mindre selskapene?

– Innføringen av et bunnfradrag har ikke en tydelig faglig begrunnelse. Utfordringene med et bunnfradrag er at selskaper kan brytes opp i flere deler for å unngå skatt. Bunnfradraget gir selskaper insentiver til skattemotiverte tilpasninger i selskapsstrukturen, for å minimere skatteregningen, og er derfor en dårlig ide, svarer Hammer.

– Når vi ser at det er drevet storstilt skatteakrobatikk av de store selskapene for å unngå skatt, så er det helt nødvendig å fjerne bunnfradraget. I utgangspunktet anslo man at grunnrenteskatten skulle hente inn 5-6 milliarder. Likevel betalte de med  grunnrenteskatt kun 868 millioner kroner i skatt i 2024.

Les også: Finansdepartementet vil ikke svare på spørsmål om skattetilpasning

Skattetilpasninger
Hammer begrunner spørsmålet til finansministeren med at en rekke oppdrettsselskaper i stor grad omgår grunnrenteskatten på havbruk. Hun nevner skattetilpasninger som å opprette flere mindre selskaper, selge varer og tjenester med fortjeneste mellom selskapene, og tappe selskapet som har plikt til å betale grunnrenteskatt for overskudd, slik at skattegrunnlaget fjernes.

Les også: Mowi plasserer sine kommersielle konsesjoner i et tomt selskap med 30.000 kroner i aksjekapital

SV-toppen viser til en rekke DN-saker og en masteroppgave fra NHH, som også iLaks tidligere har omtalt. Oppgaven avdekket omfattende omorganisering og tilpasning hos oppdrettere de siste årene, i kjølvannet av grunnrenteskatten. Studentene undersøkte hvordan 18 av de største oppdrettskonsernene gjorde skattetilpasninger i perioden 2021 til 2024. De gjorde tre funn:

• Utskillelse i egne selskaper av virksomhet som ikke er fisk i sjø, og salg tilbake av varer og tjenester med fortjeneste. Det gir redusert overskudd i sjøfase-selskap og dermed lavere grunnlag for grunnrenteskatt
• Økning i pris og marginer på varer og tjenester solgt internt inn til sjøfase-selskapet
• Smolten vokses større før den selges videre til sjøselskapet, slik at det blir mindre verditilvekst i sjøen

Verdens største oppdrettsselskap, Mowi, uttalte nylig til DN at det har dannet seg et feilaktig bilde av at de store lakseselskapene snor seg unna grunnrenteskatten.

– At skatten ikke fører til betalinger nå i oppstartsfasen skyldes midlertidige implementeringseffekter knyttet til det såkalte biomassefradraget, sa finansdirektør Kristian Ellingsen til DN.

Les også: Laks, pølser og politikk: Har Jonas Gahr Støre lært av grunnrenteskatte-forliket?

Vil legge på ti prosentpoeng
SV ønsket i utgangspunktet en skattesats på 48 prosent. Forslaget ville sammen med selskapsskatten på 22 prosent gitt en samlet skattesats på 70 prosent for oppdrettsnæringen. Senere jekket SV ned kravet sitt til 35 prosent. Regjeringen inngikk i stedet et forlik om grunnrenteskatt med Venstre og Pasientfokus, på 25 prosent.

– Vårt forslag i forhandlingene var på 35 prosent og det er også vårt utgangspunkt nå. Havbruksskatteutvalget foreslo en grunnrenteskatt på havbruk på 40 prosent. Det samme foreslår Torvik-utvalget. Vi mener vårt forslag er ganske moderat, og betydelig under det de anbefalte, kommenterer Hammer.

Les også: Torvik-utvalg kritiserer bruken av grunnrenteskatter etter at næringen har foretatt risikable investeringer

– Høstes fra de norske fjorder
– Frp, som er blitt det største partiet på høyresiden, vil skrote hele grunnrenteskatten. Hvor realistisk er det å få gjennomslag for?

– Det er ikke noe SV vil støtte og det er heller ikke der flertallet i Stortinget er i dag. Vi mener at det er rimelig at en næring som over år har svært stor inntjening i større grad bidrar til fellesskapet. Oppdrettsnæringen høster en grunnrente på 10-20 milliarder kroner i året, og potensielt mer enn dette. Grunnrenten på 10-20 milliarder kroner høstes fra de norske fjorder og tilhører fellesskapet. Det viser at det er nødvendig å endre dette slik at man får inn i tråd med Stortingets intensjon, skriver Hammer.

Les også: Stoltenberg om grunnrenteskatten: – Aktiviteten i havbruksnæringen ser ut til å ha tatt seg opp

Per 10. februar har ikke finansminister Jens Stoltenberg svart på spørsmålet fra Marthe Hammer, som ble stilt 5. februar.