Aarskog om tillitsfallet: – Vi må ha gjort noe alvorlig feil

– Vi har prøvd å behandle oss ut av lakselusa siden jeg var 14-15 år, og stod og kuttet løk, sier den mangeårige oppdrettstoppen.

Alf-Helge Aarskog står på scenen under en havbrukskonferanse i Tromsø. Temaet er den svekkede tilliten i havbruksnæringen, og hva løsningen er.

– Alle må ta dette litt innover seg. Også meg selv, som har hatt ledende posisjoner i næringen. Vi har gjort mange feil, sier den tidligere Mowi-toppsjefen om omdømmefallet den siste tiden.

Dalende tillit
I sommer fremla Kantar TNS resultater fra en undersøkelse som viser at næringens omdømme scorer 29 poeng på en skala fra null til 100. I mange år har omdømmet ligget stabilt på over 40 poeng.

Les også: Røper omdømmetall for oppdrettsnæringen

– Vi har skapt Norges nest største eksportnæring. Og næringen betaler for alle barnehagene, sier Aarskog, muligens med en spøkefull henvisning til regjeringens skattepolitikk.

– Så hvorfor er næringen blant dem med dårligst tillit i landet? Vi må ha gjort noe alvorlig feil, fortsetter han.

Aarskog, som i dag er styreleder for flere havbruksselskaper, minner om at 16,7 prosent av laksen døde i fjor i sjøfasen. Selv underviser han på NMBU (Norges miljø-og biovitenskapelige universitet), og forteller at han har spurt elever hvorfor de vil inn i en næring med så mange problemer. «For å løse det,» svarer mange.

Les også: Over 100 millioner laks døde i oppdrett i fjor. Dette er hovedårsakene.

Parasitt på parasitten
– Hvis du har et problem, finn ut hva som er problemet, og gjør noe med det, sier Aarskog.

Lakselus er et stort, åpenbart problem. Og tiden for å behandle seg ut av luseproblemet er forbi, mener han.

Sunnmøringen mimrer tilbake til at man har forsøkt alt fra løk, ferskvann og hydrogenperoksid, til spyling og å børste bort lusen. Et problem der omtrent alle kluter har blitt satt til, med andre ord. I hvert fall når det gjelder å behandle laksen etter at lusa har festet seg.

– Vi har også klart å skape en hel industri som jobber med behandling. Nå blir kanskje mange sinte på meg, men vi har på et vis klart å skape en parasitt på parasitten, spøker han fra scenen.

Som med mange spøker, ligger det likevel et visst alvor i utsagnet.

– Vi må slutte å fokusere på behandling, fastslår Aarskog.

Skille laksen fra lusa
Løsningen er å sette inn alt på å skille laksen fra lusen, mener han. Aarskog, som også er engasjert i Eide Fjordbruk og den lukkede satsingen Watermoon, har også tidligere vært tydelig på at han er tilhenger av lukket teknologi.

– Vi må få ned antall behandlinger, sier han fra scenen.

Aarskog tror at man kan få ned dødeligheten dramatisk dersom luseproblemet håndteres. Dette kan også bidra til å hindre lakserømming, mener han, da rømming i stor grad skjer i forbindelse med lusebehandling. Han er også inne på den – for mange etterlengtede – miljøfleksordningen:

– Dagens reguleringsregime er bra i Norge, men her må vi gjøre en skikkelig evaluering for å få plass til ny teknologi. Jeg tror virkelig vi må gjøre et skifte, sier han.

Les også: – Ikke legg til rette for propellfly om det kommer jumbojetter