Fellesforbundet brøt forhandlingene med Sjømat Norge. Det ble stilt ulimatum på spørsmålet om forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger. Sjømat Norge la frem forslag om en tidsavgrenset løsning for å sikre arbeidstakere, men ville ikke gjør det til en permanent tariffestet ordning.
At offentlige velferdsoppgaver permanent legges over på bedriftene er Sjømat Norge imot.
– Det er myndighetene og regjeringen som har ansvaret for at NAV utbetaler disse velferdsgodene. Når det svikter settes folk i en umulig situasjon. Vi var derfor imøtekommende til å finne en tidsavgrenset løsning som ivaretar ansatte, men bedriftene kan ikke varig pålegges å overta offentlige velferdsoppgaver, sier Geir Ove Ystmark, som ledet Sjømat Norges delegasjon, i en pressemelding.
Les også: Økt kjøpekraft og forskuttering av sykepenger i fokus under årets tariffoppgjør i havbruk
Sjømat Norge mener det ikke er riktig at dette blir tatt inn i tariffavtalen, da det vil gi bedriftene varige forpliktelser. I frontfagsforhandlingene, mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, ble forskutteringen tatt inn i tariffavtalen.
Oppgaven er offentlig og må ivaretas av det offentlige. Sjømat Norge foreslo derfor en tidsavgrenset ordning frem til 2029.
– En tidsavgrenset ordning frem til 2029 vil gi myndighetene nødvendig tid til å rette opp situasjonen i NAV. Det er avgjørende for hele samfunnet, og særlig for sårbare grupper, at NAV er i stand til å ivareta sine oppgaver. Arbeids- og inkluderingsministeren må sørge for at etaten har forutsetninger for å løse dette, sier Ystmark.
Det er i tillegg uenighet på andre områder.
Sjømat Norge reagerer også på at Fellesforbundet ikke har lagt frem økonomiske krav.
– Det har blitt en regel at vi får de økonomiske kravene servert sent i forhandlingene, sågar inn i meklingen. Dette er krav som er avgjørende for totaliteten i forhandlingen, sier Ystmark.
Sjømat Norge har vært tydelig på at slike krav må legges frem tidligere. Så langt har de ikke mottatt tallene.
Fellesforbundet har også stilt krav om endringer i beredskapsvaktordningen. Arbeidsmiljøloven viser til 1/7 som normal ordning, mens Fellesforbundet har krevd en modell fra 1/5 ved mer enn 45 minutters responstid til 1/1 ved opptil 15 minutter. Et annet sentralt tema har vært økonomisk kompensasjon til driftstekniker/røkter med oppgaver knyttet til skipsføring.
Forhandlingene går nå til mekling hos Riksmekleren.
