Er Kinas ambisiøse oppdrettsplaner en trussel for norske oppdrettere?
Det 97 meter lange oppdrettskipet «Guoxin 101» ligger nå oppankret i Sansha-bukten, like nordvest for Taiwan. Her, i Øst-Kina-havet, har skipet lagt i tre uker. «Guoxin 101» står for en helt ny og spenstig satsing i Kina, en satsing på lukkede oppdrettsanlegg i sjø.
Les også: Kina vil bygge armada av oppdrettsskip. Nå er det første skipet sjøsatt
Kina er storkonsument av laks. Og laks kan en produsere på forskjellig vis. I dag produseres, for alle praktiske formål, all laks på tradisjonelt vis i åpne merder i sjø. Denne produksjonsformen har, per idag, klare begrensninger. Først og fremst er den avhengig av riktige og stabile sjøtemperaturer og arealtilgang. Kina, Gulehavet og Øst-Kina-havet, kan ikke tilby noen av delene.
Tre valg
Kina vil produsere sin egen laks. Til det trengs det annen teknologi. De har tre valg:
- Landbaserte oppdrettsanlegg
- Havrigger
- Semi-lukkede eller helt lukkede anlegg i sjø. Dette kan være lukkede merder, flåter eller skip.
Kina er nå engasjert i alle disse tre teknologiene og produksjonsformene. Alt skjer innenfor landets territorialgrenser.
Flere anlegg
Landbaserte oppdrettsanlegg for laks har kineserne drevet med lenge. På Hainan, i Gobi-ørkenen og i Himalaya. Nå settes det opp flere og større anlegg utenfor Shanghai.
Havrigger er de også i gang med. Minst tre stykker er sjøsatt, hvorav to av dem ser ut som om de har brukt arbeidstegningene til SalMars «Ocean Farm 1». Sistnevnte ble da også bygget ved et verft i Kina.
Foreløpig er den nye lakseproduksjonen på jomfruelige nivåer. Den landbaserte lakseproduksjonen har vært gjennom en rekke driftsuhell og -utfordringer. Den er et godt stykke unna lønnsomhet.
Havriggene har startet opp, men har også møtt biologiske utfordringer.
Skip
I helgen ble det også kjent at kinesiske aktører har begynt å teste ut oppdrettsskip, som altså er en form for semi-lukkede anlegg i sjø. Selskapet som står bak har allerede forhåndsvarslet enorme byggeplaner, med opp til 50 oppdrettskip hver med en tonnasje på 100.000 tonn.
Men alle disse planene er selvsagt betinget av at de løser de biologiske og økonomiske flokene. De må vise omgivelsene at de er i stand til å produsere høykvalitetslaks til en konkurransedyktig kostnad. Hvis de ikke makter det vil planene om å bygge en oppdrettsarmada, med rigger eller skip, ikke bli realisert.
