På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) undersøker forskere i Nofima og UiT om en laksediett basert på mikroalger kan løse luseutfordringene til oppdrettsnæringen. Så langt har resultatene vært oppløftende.
Mikroalgeproduksjonen på preindustriell skala foregår i en reaktor som rommer opptil 300.000 liter. Ifølge professor Hans Christian Eilertsen ved UiT, som leder prosjektet, behøver man mye CO2 når man skal dyrke mikroalger så tett, og smelteverket avgir mye CO2, NOx-gasser og restvarme.
Resultatet blir så en næringsrik algebiomasse, som forskerne har utviklet laksefôr av og testet ut i kontrollerte forsøk. Forskerne har hatt 100-120 laks i hvert av tre store kar på land, og satt ut samme mengde lakselus i hvert kar, skriver Klassekampen i tirsdagens papirutgave.
Fisken har fått fire ulike typer fôr: Et kar med dagens laksefôr som er plantebasert, et med fiskeprotein og fiskeoljefôr, et nytt fôr basert på andre marine oljer og et med den typen Eilertsen og hans medarbeidere har utviklet fra alger.
Hans Christian Eilertsen. FOTO: UiT– Forsøket er gjort etter vitenskapelige metoder, og resultatet er statistisk signifikant. Laksen foret med algefôr hadde betydelig mindre lus-påslag enn de andre, sier Eilertsen.
Eilertsen mener derfor at en teori de har jobbet med lenge, nå bekreftes.
– Vi vet at såkalte oksylipider skremmer bort hoppekreps. Lus er en slik hoppekreps, og vi vet at fettsyrer, som i vårt fôr, vil oksidere og bli et stoff som lusa holder seg unna, sier Eilertsen.
Nå skal Eilertsen & co forske mer på større fisk oppdrettsanlegg, og ifølge Klassekampen følger oppdrettsnæringen spent med på forskningen.
– Dette er kjempespennende. Vi oppdrettere er hele tiden på leting etter best mulig fôr, gjerne produsert på lokale råvarer. At dette algefôret i tillegg holder lakselus unna, er ekstra interessant, sier samfunnskontakt Roger Pedersen i Grieg Seafood Finnmark.
Mads Martinsen, direktør for produktutvikling i Skretting, mener mikroalger kan få en stor rolle i framtidas laksefôr. Han understreker imidlertid overfor Klassekampen, at det ofte er en flaskehals fra et viktig funn til bærekraftig produksjon på kommersielt nivå.
